Vår Gud Han er så fast en borg..

"Vår Gud han er så fast en borg..." sang våre forfedre.

De sang helhjertet og med stort alvor i de flotte kirkebyggene som ruvet høyt over bakken rundt omkring i landet vårt.

Disse imponerende store byggende med alle sine utskjæringer, malerier og høye spir er bygget av hardt arbeidende mennesker fra fattige kår. Mennesker som ikke bare bygde et hus, men et Guds hus! De gav ham sitt beste. De var fylt med ærefrykt og respekt for sin Gud. Det var Han de satte sin lit til. De hadde opplevd Jesu tilgivelse og barmhjertighet og elsket Ham tilbake.

I de små hjemmene deres var det trangt om plassen. Der skulle de holde varmen, og gjerne brødfø sine tolv barn. Men, som et tegn på den plassen Gud hadde i hjertet deres fantes det et lite rom i huset hvor det bare var plass til en benk, et bord og en bibel. Det var det rommet de kunne være alene med den allmektige Gud, og de søkte ham av hele sitt hjerte. Det var her de fikk nytt mot og tro på fremtiden!

Disse menneskene bygde landet vårt og la en god grunnvoll....

Men, når jeg nå sitter her i ett av de mange Guds husene i Norges land kan jeg ikke la være å tenke på hvor fort en oppriktig salme eller lovsang... bare blir en sang..

Eller hvor fort et stort og flott Gudshus .... bare blir et stort og flott hus..

Eller hvor fort Guds ord som ved den Hellige Ånd skulle overbevise oss mennesker om synd, dom og rettferdighet.... bare blir menneskers kraftløse visdoms ord..

Kjenner tårene renne... hvilken smerte å tenke på den forvaltningen vi har gjort....

Hvor er alle ildsjelene blitt av?

Hvor er syndenøden? Og hvor er Gudsfrykten?

Og givergleden?

La oss ikke spotte Gud og alt han har velsignet oss, ved å stole på vår egen styrke, vår egen visdom, vår rikdom, regjering ,vår gode arv, vårt arbeid....

Når man ser på bibelhistorien gjentar det seg igjen og igjen at et folkeslag i nød ydmyker seg og ber til Gud, og Han gir folket seier over sine fiender og reiser det opp og det blir et godt land å leve i.... til alt har blitt en vane.... da forsvinner Gudsfrykten. Menneskene begynner å bli stolte, egenrådige og grådige. De stoler mer på egen visdom og styrke og slutter å søke Gud, og snart har de glemt alt Han lærte dem....inntil folket går til grunne igjen, krig, fattigdom, kriminalitet....

La oss våkne før det er for sent og rope til vår allmektige og barmhjertige Gud at han må gi oss Gudsfrykten tilbake...

Barbro <3

 

 

Vær ikke så redd for å være dum som for å være selvklok..

Noa ble latterliggjort der han stod å bygde en gedigen båt i solsteiken mens han ventet på flommen, og jeg er ganske sikker på at han ikke ville blitt bedre behandlet idag!

Men resultatet av hans lydighet ble at han reddet sin familie!

Josef var yngste sønn og yndlingen til faren. En natt drømte han at brødrene bøyde seg for ham, og da han fortalte dem dette rant begeret over hos dem og de solgte Josef som slave til Egypt, mens de sa til faren at han var død.

Selv om Josef ble sviktet på det groveste av sine egne brødre ble han ikke bitter eller motløs da han i et fremmed land som slave hos Potifar opplever falske beskyldninger, fengsling og nye svik.Men han holdt fast ved Gud og drømmen han hadde fått tidligere og gjorde det som var rett, og det var tydelig for alle at Herren var med ham. Og til sist ble det sånn at Josef ble satt til å styre over hele Egypt. Han fikk visdom fra Gud i alt han gjorde. Gud hadde åpenbart at det kom til å komme sju gode år og sju dårlige år med hungersnød, så det var viktig å samle inne og spare i de sju gode årene så de kunne overleve de sju dårlige årene. Og da den voldsomme hungersnøden kom ble brødrene til Josef sendt til Egypt for å hente mat. De kom og bøyde seg for Josef, og Josef kjente dem igjen men de kjente ikke han... uten bitterhet kunne Josef si til dem at det var ikke de som sendte ham til Egypt, det var det Gud som gjorde for å redde dem når hungersnøden kom....

For et forbilde, og for en tro!!

Josva fikk beskjed om å samle alle stridsmennene å gå rundt muren til Jeriko sju ganger og blåse i horn. Den sjuende dagen skulle de gå sju ganger rundt murene og så rope høyt, da skulle murene falle og landet bli overgitt til dem.

Om fornuften hadde fått lov å uttale seg her ville dette aldri skjedd!

Og unge David som gikk mye alene og gjette farens sauer, gikk mot Goliat - kjempen som ved sin enorme størrelse og hånende ord skremte vettet av hele folket i Israel - og David felte Ham med en slynge og en stein i det han sa: "Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren."

Når jeg hører denne historien om David Kan jeg ikke la være å tenke på at ved å trekke seg tilbake fra vantro, negativitet, selvgodhet og ord som skaper frykt og heller tilbringe tid sammen med Gud alene gjorde David så sterk at han var i stand til å vinne kampen..

"Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.  For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd.  I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.." står det i Hebreerne 11 - Troskapitlet.

I dag kjenner man nesten ikke igjen disse skriftstedene blant Guds folk. Vanskelige ting blir bortforklart og tolket etter egen fornuft, og Gudsfrykt og tro er nesten blitt fremmedord.

Å oppleve forvandlig ved tro handler jo sjelden om så store ting som disse eksemplene ovenfor, men selv "små" ting kan jammen være tøffe nok - som å la være å gjøre noe i situasjoner der fornuften sier noe annet... eller motsatt, eller kansje være god mot noen du absolutt mener ikke fortjener det, eller du tar en stor avgjørelse og vet at det kun er mulig å gjennomføre om Gud gjør under, eller du får tro for et menneskes forvandling og helbredelse, og du holder fast ved dette til du ser resultatene. Uansett hva Gud legger ned i ditt hjerte så hold fast ved det og BE når du kjenner deg svak og vinglete så du "kan bli stående etter å ha overvunnet alt" som Paulus sier til Efeserne.

Tenker på Na?aman som var spedalsk. Når tjenerne kom til ham og sa: "Kjære husbond, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren! "Så drog Na`aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt.."

Na`aman ville først ikke gjøre det han fikk beskjed om fordi det virket for enkelt... og for dumt, men så ble han heldigvis overtalt til å gjøre som han fikk beskjed om og han ble helt frisk.

Her tror jeg nok noen og enhver av oss også hadde stått litt på bakbeina :) ... eller noen ville kanskje prøvd å kopiere ved å dukke seg sju ganger på samme plass i håp om et under. Mange tror at hvis Ånden gir seg tilkjenne på en ekstra sterk måte i en sammenheng eller for et menneske, så er det bare å kopiere dette i håp om at det skal skje med dem også... Men Gud er Gud, Han vil ikke at vi skal kopiere hverandre eller tro at vi kan gjøre noe uten han .Han vil ha et nært forhold til hver eneste en av oss, Han vil kommunisere med oss og vise oss den veien vi skal gå - og han lønner vår tro!

Tro kommer først og fremst av å være sammen med Gud alene og å be, og å lese og høre Guds ord. Og så er det veldig viktig å omgås mennesker som har gitt Gud første plassen i livet, og som inspirerer og styrker troen.

 Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Står det i ordspr. 3

For dem som er kjent med muskelbygging så kan man nesten sammenligne det å bygge åndelige muskler. For hver gang vi står fast i tro og er utholdende og trofaste så blir den sterkere..

Håper du kan bli oppmuntret til å holde fast på det Gud har lagt i ditt hjerte, du er ikke alene - vi er mange ♥

Barbro



 

Moral og gode gjerninger...

Ved å framelske moral og gode gjerninger alene - uten Jesus og evangeliet, får man fort et samfunn full av stolte, egosentriske,selvgode,fordømmende,harde mennesker uten selvinnsikt og ærlighet, mens man så i den andre grøfta finner knuste og ødelagte mennesker - mennesker uten håp. de som ikke strekker til eller har det samme grunnlag for å "gjøre alt rett."

Evangeliet, Guds ord forteller oss sannheter som knuser hver eneste en av oss - ingen holder mål! Det er også meningen. Gud er Hellig og tåler ikke synd.

Samtidig forteller det om en nåde og en kjærlighet så stor at det er vanskelig å bare ta imot den. Vår menneskelige tankegang vil helst gjøre seg fortjent til å få noe, men her kan vi ikke gjøre noe - bare kapitulere, så vil Han gjøre det.

Derfor står det at Jesus kom med nåden og sannheten. Og disse to MÅ gå hånd i hånd. Om moralsk sannhet får stå alene - som jeg nevnte i begynnelsen - blir vi enten stolte og dømmende eller knust og uten håp.

De fleste av oss vil ikke klare å ta imot sannheten om vår synd og svakhet hvis vi ikke hadde denne store nåde og kjærlighet for øye. -Evangeliet som alltid tilgir, gir håp og nytt mot. Det gjør alt nytt. Det bøyer de stolte ned og reiser de hjelpeløse opp. Og... Det gjør det umulige mulig.

Når disse to; nåden og sannheten får jobbe på dypet i oss vil det tilintetgjøre stolthet, fordømmelse, hardhet, skam, forkastelse og mindreverd og gi oss takknemlighet, fred og glede,  

Evangeliet skaper et ærlig og godt samfunn om det får lov.....



 

 

Det gode kan være det bestes verste fiende..

For noen år tilbake hørte jeg om en kvinne som i åresvis hadde gått til en psykolog for å få hjelp til å fungere i hverdagen. Denne psykologen var ivrig opptatt av å hjelpe mennesker og hadde tatt etterutdanning og kurser, men så lite resultater.  En dag landet han på et kristent møte hvor han hørte flere vitnesbyrd av mennesker som hadde opplevd å bli helbredet og satt fri. Han undret seg over dette og bestemte seg for å be Gud om hjelp i sin jobb. 

Da denne kvinnen igjen besøkte hans kontor, så sukket psykologen stille til Gud og ba om hjelp. Da skjedde det at mannen så et bilde av ei ung redd jente som løp over marka. Han tok sjansen og fortalte henne om bildet han så, og hun brast i gråt og fikk gråte ut all smerte og fortvilelse som hadde vært fortrengt i så mange år. Denne kvinnen trengte aldri mer hjelp fra denne mannen, hun var blitt fri.

Selv har jeg også opplevd hvordan Gud har fridd meg ut fra dyp smerte, utilgivelse og bitterhet. Han har hjulpet meg gjennom håpløshet og mørke, og tatt bort frykt og negativitet.

For noen år tilbake reiste jeg til Modum sjelesorginstitutt for å hvile og være i bønn. En prest kom for å holde foredrag der. Han var en flott foredragsholder - veldig flink med ord og formuleringer, og det var mye interessant han hadde å si. Men mens jeg satt der og lyttet lot jeg øynene gli over menneskene som var samlet. Her var det mye fortvilelse og smerte, og noen var utmattet og motløse etter mye motgang gjennom livet. Det glimtet av og til av håp i øynene etterhvert som presten snakket. Han snakket om hva vi kunne gjøre for å få en bedre hverdag.

Jeg kjente hjertet dunke i brystet - "dette er jo et bedrag", tenkte jeg. Hvor mange ganger hadde jeg ikke hørt om slankekurer som skulle være så fantastiske - men jeg ble ikke et gram tynnere av å høre om dem!! og jeg manglet kraften og viljen til å gjennomføre det. 

Vi er så opplyste i dette landet vårt, vi har så mye kunnskap som det går an å få, men hva hjelper det oss egentlig? selvfølgelig er kunnskap viktig - men dette har også sin ende!!

Her satt det mennesker som antageligvis allerede var fullstappet av kunnskap, og lyttet intens til mer kunnskap... kansje det er ei løsning en plass... kansje...?

MEN de mangler kraften...

Dette er et veldig viktig poeng.

Hadde menneskeheten kunne blitt helbredet og oppført seg skikkelig på bare den rette informasjonen så hadde vårt land ligget ganske godt an, men sånn er det altså ikke.

Vi er ikke skapt til å klare oss alene. I bibelen står det sånn: "I ditt lys ser vi lys." Uten Gud så mister vi klarsyn og den indre drivkraften. 

En kjent person sa en gang noe sånn: "Jo mer kunnskap man har om noe, jo mer skjønner man hvor lite man egentlig vet."

I Joh. 1 står det: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.. "Sånn er det vel ofte, vi vandrer rundt i "mørket" og føler oss vise og trenger ikke Gud, mens hadde vi tatt imot det lyset han kommer med, ville vi se mer og mer hvor mye vi trenger det.

Disipplene til Jesus levde veldig nær Ham i lang tid, og da de skjønte at Han skulle forlate dem ble de veldig fortvilet. Men Jesus svarte dem: "Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere." 

Fantastisk! "Talsmannen" blir noen ganger oversatt med "Den Hellige Ånd", og betyr det samme.

Videre står det i Fil. "Det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje." Her igjen er det tydelig at bare informasjonen alene ikke er nok - Gud må virke på og i oss...

Vi har vel alle hørt utrykket: "Det gode er det bestes verste fiende." Da tenker jeg at det er mye god lærdom og mange bra foredragsholdere - men du, så fort det blir det bestes fiende!!

  - "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Det står jo skrevet: "Jeg vil ødelegge de vises visdom og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet." Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.  Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet." 1. Kor. 1

Som en troende har jeg mange ganger kjent at det koster å la Kristus være min visdom og kraft.. for det er dårskap for verden, og det vil det alltid være. Men fortsetter vi på minste motstands vei vil vi heller aldri se under...

Barbro <3

"Gud er ikke fornuftig.."

I 1. Kor. 2 står det:... Vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.  Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre...

Ofte kan jeg kjenne på sorg over at kristenlivet for mange er blitt så fattig... for noen har det liksom nesten skrumpet inn til å bare handle om moral, en rett lære, hjelpsomhet, noe som kan holde ungdommen borte fra gata.. osv

Ingenting av dette er å forakte - det er jo vel og bra alt isammen... men det er ikke kristendom!

Det å være en kristen handler først og fremst om Jesus!! - om Han som ved sitt ord føder oss på ny. 

Det vil forandre oss helt som menneske fordi vi får en ny Herre som flytter inn på innsiden og overtar roret.. Han er en gentleman.. så mild, kjærlig og fast, mens Han prøver å vise oss den rette veien.. den veien som er skreddersydd for hver enkelt...den veien som fører til frihet, trygghet og fred. 

Men så altfor mange vil velge sine egne veier.. kansje fordi det tar seg bedre ut.. eller kansje fordi det føles for vanskelig, fordi man bare regner med.. eller stoler på egen kraft...

Ofte virker Guds veier ufornuftige og litt snåle.. og det koster virkelig å stole på at Gud har rett i sånne situasjoner.. Det er da vi gjennomgår en såkalt "troskamp".. vi våger å sette oss selv til side for å gjøre det vi kjenner er rett. 

Tenk om ikke Noa hadde fullført båten... eller Josef ikke hadde holdt ut..?

Nå handler det som oftest ikke om så store og omfattende ting som dette.. heldigvis.

Men Gud ber oss gjerne om å være stille når vi helst ville hyle, eller Han vil vi skal  være milde når det føles både rett og fornuftig å være hard og bestemt.

Kansje vi helst vil rømme, mens Gud vil vi skal bli, eller Han ber oss være stille og vente når vi helst vil gjøre noe.

Ofte vil Han at vi skal tåle urettferdighet idet vi stoler på at Gud gjør noe med saken.

... og noen ganger sier Gud: "reis deg" når du helst vil ligge nede, eller "vær sterk og modig" når du sjelver av frykt...

Fordi vi er av en annen Ånd så vil vi oppleve at mennesker ikke forstår oss. 

Vi kan for eksempel gjerne ha tro på mennesker som andre vil forkaste - fordi Gud ikke er opptatt av det ytre eller det "vellykkede".. han ser til hjerte - og Han alene vet hvilket potensiale som finnes i den enkelte om Han får komme til..

...og han vet også hva som eventuelt har ødelagt dette menneske også!

Noen leser igjennom hele bibelen - ja opptil flere ganger - de skjønner at boka er spesiell men det blir aldri noe mer en det for dem, fordi de tror de skal gripe det med sin forstand .. men det vil aldri gå!! 

Bare ved å innta en ydmyk holdning og begynne å gjøre det som står, vil det komme forandring.. som Jesus sier i Joh.5: "Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.."

 

Sånn kunne vi fortsette i det uendelige, men det jeg vil fram til er å på alvor lære seg å gå denne nye veien Han har lagt for oss... det koster.. ja! .. men det er bare en vei til forandring - det er den veien Jesus leder oss ved sin Ånd og sitt ord!! På denne veien er det kjærligheten til vår Gud og frelser vokser - og kjærligheten til andre som går denne samme veien blir dyp og sterk.

Det er dette bibelen kaller "samfunn med hverandre" - det skjer ikke ved at vi bare  deler en kopp kaffe og en god prat - dette dype vennskapet kan bare skje mellom dem som lever nær Jesus og lar Han være Herre - og for all del så betyr dette ikke å være feilfri - men å kunne innrømme sine feil og erkjenne at vi er avhengige av vår Frelser for å klare det - og være villig til å bli satt istand til å gå..

Jeg har truffet mange mennesker gjennom årene og har med sorg sett dem som var så brennende og ivrige liksom mistet fotfeste og blitt mindre frimodige, "mer fornuftige" og sløve i sin tro, fordi de kompromisset på kansje bare en liten ting..

Så er det mennesker som liksom er "utenfor" - de tror på Gud, de ber og de bekjenner, men de holder så fast ved ting - ting de ikke er villig til å slippe... som ei fyll i ny og ne, kansje utroskap, litt narkotikamisbruk, uærlige penger, bitterhet osv... i perioder kan de rope til Gud.. mens i andre er Han glemt igjen... disse menneskene kan ofte oppleve tingene veldig tøffe fordi fienden allerede har et så stramt grep om dem .. mens den lille spiren av oppriktig tro hele tiden blir holdt nede så de ikke kommer ut i den friheten de er kalt til..

Men heldigvis så har jeg også sett mennesker komme ut av det dypeste mørke og inn i en større og større frihet bare ved å stole på Jesus alene..

Jeg skulle bare ønske at så mange mange flere kunne få oppleve denne smale, annerledes og litt usynlige veien som Jesus er "døra" inn til..

Du som føler alt er mørkt og håpløst, eller som kansje føler deg fordømt og forkasta, eller som kansje leter men ikke ordentlig finner ut av det...

Jesus har svarene - og Han er svaret.. ikke stol på mennesker - ikke deg selv en gang, men søk Han av hele ditt hjerte! 

I Jer.29 står det sånn: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte..." Her er det ingen plass for kompromi!

for "Herrens øyne farer over jorden for å mektig støtte dem som er helt med Ham i sitt hjerte.." 2 Krøn. 16.9

Og det er aldri for seint å komme i denne posisjonen for "Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.."Sal 103  

Ville bare dele disse tankene med dere i dag, og ønske hver eneste en ei velsigna helg <3

Å om noen lurer på noe så ikke vær redd for å ta kontakt ;)

Klem Barbro..

Troens opphavsmann og fullender..

Å som jeg skulle ønske at vår kristne tro alltid og alene var rettet på Han som er troens opphavsmann og fullender!

 

- ikke på egne prestasjoner, pastorer, menigheter, gode gjerninger, læresetninger, åndelighet, tradisjon, andres erfaringer og åpenbaringer (som selvfølgelig er godt og viktig alt sammen -men ikke til å bygge på).  

 

Da ville vår tro være fast og urokkelig fordi den ikke bygget på noe annet enn Jesus - Han som er den samme i går og i dag, ja til evig tid.

 

Den ville ikke ha sin forventning til noe menneske - men til hva Gud kan gjøre gjennom og for hver eneste en - sterk eller svak.

 

Den ville ikke rose seg av de gode gjerningene - eller miste motet av svik og mangler.

 

Den ville være trygg fordi den vet at enten jeg lever eller dør så hører jeg Jesus til.

 

Den ville være frimodig fordi Jesus sa dette ene mektige ordet; FULLBRAKT på korset. På grunn av denne ene stadfestelsen, kan vi gå frimodig rett fram for Guds trone som en sønn eller datter - og der vil vi få våre behov møtt og kjenne en fars uendelige kjærlighet. En kjærlighet som tukter, og som leger. En kjærlighet som løfter og som leder. En kjærlighet som ydmyker og som gir visdom, En kjærlighet som alltid er villig til å gi en ny begynnelse.

Her vil vi alltid ha håp. Her blir våre øyne salvet så vi ikke lenger bare ser på det synlige - men på det usynlige.

 

I Hebr. 10.14 står det: "For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne."
Vi får lov å være oss selv, svake, syndige, vinglete og egoistiske - fordi vi vet at skjult i Han, Jesus, så er vi rene, hellige og sterke  - vi vet at Han jobber i oss ved sin Ånd og Han skal fullføre det verket Han har begynt.

 

Når vi kommer sammen i menigheten med dette for øyet da kan vi ha samfunn med hverandre på bibelsk vis - fordi vi ser etter - og kjenner Jesus i hverandre. Vi vet at i oss selv er det ikke mye godt å hente, men i Han er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede!!

 

Han har utøst sin kjærlighet i våre hjerter ved den Hellige ånd som Han har gitt oss. Derfor skal kjennetegnet på oss troende være: Se hvordan de elsker hverandre..

 

Med Ham for øyet i alle ting setter vi hverandre fri, og vår tilbedelse vil være i ånd og sannhet. Dommen og kritikken vil byttes ut med håp, forbønn og takksigelse - for bare Han alene kan forvandle og gjøre nytt..

 

Amen <3

Kontroll...

 

 De siste dagene har temaet "kontroll" i forskjellige former dukket opp både titt og ofte, og jeg fikk lyst til å skrive ned litt tanker om dette.

 

Mange mennesker føler seg utslitt og fanget fordi de opplever seg kontrollert av ektefelle, areidskolleger, sjefen, barna, foreldre, venner eller rett og slett menigheten.

 

Kontroll har vel ofte sin rot i frykt. Frykt for å miste, for å bli upopulær og for å ikke mestre, osv.

 

Det er fryktelig slitsomt å være sammen med mennesker som hele tiden gir dårlig samvittighet og får en til å føle seg utilstrekkelig og redd for å si fra.

 

Som det følsomme mennesket jeg er har jeg ofte kjent på kontroll i forskjellige former gjennom livet - også åndelig..

 

Og som så mange andre reagerer jeg gjerne med å prøve å kontrollere tilbake, for eksempel i form av sinne, manipulasjon eller straff.

 

Men etter hvert som årene har gått har jeg blitt friere og friere, og jeg skjønner at det handler ikke så mye om hvem som kontrollerer, men om meg som mottaker og menneske..

 

"Herren vil gjøre deg til hode og ikke til hale.. " står det i 5 mosebok 28...

 

Om et menneske skal kontrolleres så må det være på områder hvor han eller hun er svak - eller kanskje "veldig sterk" for den saks skyld.

 

 For eksempel, om en er veldig glad i penger så er han lettere å bestikke, eller om en setter sitt navn og rykte veldig høyt, da er han lettere å presse. Eller om utseende er veldig viktig så er det ikke mange stikkene som skal til før dagen er ødelagt. Noen prøver hele tiden å være "snille" og "hjelpsomme" og legger sin verdi i dette - og det er gjerne ikke lange tiden før de er helt utslitte. Vi er ikke kalt til å slite oss ut, men til å gjøre det som Gud har lagt ferdig for oss. Derfor står det i 1 Kor. 7: "dere er dyrt kjøpt, bli ingen menneskers trell.."  

 

Et menneske kan leve midt i menigheten uten å verken se eller kjenne den friheten Jesus har tilveiebrakt. Han kan kjenne seg fordømt og aldri god nok, fordi han ikke ser at det er pga Jesus at vi i det hele tatt har fått nåde hos Gud og dermed Hans velvilje - og så er det Han som forvandler oss steg for steg.

 

Og om en hel menighet er mer opptatt av størrelse og det å være likt av alle, vil denne fort gå på kompromiss med Gud selv, og miste sitt åndelige liv.

 

Hardt arbeidende foreldre som lever med tidspress og følelsen av utilstrekkelighet både her og der, er et lett offer for et kontrollerende barn.

 

Vi kunne fortsette med disse eksemplene i det uendelige, men jeg tror du har fattet poenget :)

 

Fra den dagen jeg ble en kristen og fikk den Hellige Ånd, begynte Guds frigjørende prosess i livet mitt. Og jeg sier ikke at det har vært lett!

 

 Han konfronterer meg stadig med min egen oppførsel - eller frykt. Han gir meg mot til å se fortrengte minner og smerte i øynene for å lege og ufarliggjøre. Han setter beinet ned og utfordrer meg til å slippe det som jeg holder så fast ved - og gjerne mener er en menneskerett. Og ved å hele tiden vise meg sin kjærlighet og nåde får jeg mot til å se mine nederlag og svake sider - og lite virker vel mer frigjørende en det :)

 Nå i dag kjenner jeg meg mer levende og trygg enn jeg noen gang før har gjort. 

 

Til frihet har Kristus frigjort oss. Gal. 5  <3

 

 

 

Å ha det godt...

 

-Er ikke nødvendigvis å eie mye - men å være tilfreds

 

-Er ikke nødvendigvis å være populær - men å kjenne sin verdi

 

-Er ikke nødvendigvis å le mest - men å ha fred

 

-Er ikke nødvendigvis å ha gjort alt rett - men å kjenne Guds nåde

 

-Er ikke nødvendigvis å aldri være trist - men å alltid ha håp

 

-Er ikke nødvendigvis å aldri ha motstand - men å tro på under

 

-Er ikke nødvendigvis nye opplevelser - men vissheten om et evig liv..

 

  Nyttårsklem fra Barbro <3

 

 

Vil vi virkelig ha forandring??

 

Da må vi be!

 

I 2 Krøn.7.14 står det: Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

 

Bønn er ikke bare å komme med en ønskeliste til Gud - Han som vet hva vi trenger til før vi ber om det. Bønn er også å bli kjent med Gud og ut fra det lære å be etter Hans vilje - for Hans tanker er høyere enn våre tanker, og Hans veier er høyere enn våre veier står det i Jes 55.9. Vi er tross alt her på jorda for å gjøre ei forandring! Men om vi ikke strekker oss etter Guds tanker, og Hans veier så vil det heller ikke bli noe forandring.

 

Når vi ber, og søker Hans rike først så vil vi også oppleve Guds hellighet, og vi må igjen og igjen omvende oss og rette oss etter Hans standard. Dette er helliggjørelse - og det er Gud som er virksom i oss, så vi både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje, Fil. 2.13 - for uten helliggjørelse skal ingen se Herren! Hebr.12.14

 

Videre står det..

 

I Jud.1.17 skriver Paulus at vi må bygge oss selv opp på vår høyhellige tro og stadig be i Den Hellige Ånd.

 

Hvor viktig dette er!!

 

Om vi som kristne er helt ærlige. Hvor ofte kjenner vi ikke da på avmakt og vantro? Og hvor lett er det ikke å bli bedagelige og bare godta tingene som de er?

 

-MEN det er vi ikke kalt til!! Vi er kalt til å komme med løsning og forandring!! - Til å åpne menneskers øyne så de kan se Jesus. Til å sette bundne fri, helbrede syke og kaste ut demoner.

 

Og skal vi gjøre det, da MÅ VI BE!

 

Mange vet dette men gir opp. Det er selvfølgelig motstand mot at vi ber - for det er jo det som forandrer både oss selv og omstendighetene!

 

Men som jeg selv har erfart så er det ofte tungt til å begynne med, men så etter hvert blir det lettere - og til slutt er det den kjæreste tida du har. Da blir det her du henter ny styrke. Og det er her du får kraft til ikke å ligge under for omstendighetene, men reise deg over og ser tingenes tilstand med Guds øyne - og da er forvandlingen i gang!

 

For meg har det å kunne be ( itunger) betydd enormt mye. Det har hjulpet meg igjennom blant annet håpløshet, vantro, mismot, depresjon, sinne, bitterhet, frykt og utakknemlighet.  Det har åpnet bibelen og gjort den levende for meg, og Jesus har legt dype sår. Vennene rundt meg kan faktisk merke om jeg har brukt god tid i bønn eller ikke. Om jeg bruker god tid sammen med Jesus, så vil det være en større "fødselskraft" og nådegavene virker oftere og sterkere. Klarsynet blir også mye større.

 

Når vi for eksempel ber i tunger så oppbygger vi oss selv og vi ber etter Guds vilje. 1 Kor.14.4 og Rom 8.27 Og alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. 1 Joh. 5.4

 

I Joh. 15.3 - sier Jesus: Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.

 

For å bli i Han må vi lære å kjenne Ham, og for å kjenne Ham må vi ta tid sammen med Ham. Være sammen med Ham alene, be, lytte, forvente og studere Hans ord. Da vil vi vokse i nåde og kjennskap til Ham! 2 Pet.3.18

 

Og det er den viktigste investeringa vi kan gjøre, både for vår egen del, vår familie og vårt land!!

 

Nå fikk jeg lyst til å dele en liten hendelse jeg opplevde for ei tid tilbake. Jeg var bedt i 50 års dag. Og med en gang jeg fikk innbydelsen kjente jeg en veldig glede. Visste det kom til å være mange skjønne mennesker der. Og når jeg skal noen plass er alltid det viktigste for meg hva Gud vil gjøre. Dagen kom og jeg stresset rundt med støvsugeren og prøvde å gjøre noe "fornuftig" før jeg gikk av gårde. Mens jeg romesterte rundt kjente jeg liksom at den Hellige Ånd dro i mitt indre og ville si meg noe. Jeg prøvde å overse det ei stund til men måtte så kappitlere. Jeg satte meg ned og spurte: "Hva vil du?" Da så jeg et bilde av et hvitt langbord hvor jeg satt i enden og ei mørk dame satt på venstre side og ei lys på høyre. Jeg undret meg og spurte: "Er det noe du vil si til disse?" Da fikk jeg noen ord til den mørke dama som jeg rablet ned på et ark, og så ble jeg minnet om et bibelvers til hun lyse. Jeg la lappen i veska sånn at om det skulle vise seg å være sånn så kan jeg vise lappen så de skjønner at det ikke er noe jeg finner på.J

Jeg kom til selskapet, og der står et langt hvitt langbord. Da vi fikk beskjed om å sette oss stimet jeg rett opp til enden for å få det bekreftet eller avkreftet J men gjett hva! Der sto jammen mitt navn.

Jeg stilte opp og ventet spent. Jo, der kom ei mørk dame på venstre hånd - og der kom jammen ei lys ei på høyre! Kjente jeg ble litt skjelven, men så hentet jeg lappen og fortalte dem hva jeg hadde fått. Ordene jeg hadde fått til den ene gikk rett inn i situasjonen og det ble utrolig stort for oss begge to. Det er både oppmuntrende og trosstyrkende når Gud gjør ting som dette!! og ikke minst - det viser Hans omsorg! <3

 

Tilslutt har jeg lyst til å be med Paulus denne bønnen fra Efesene for alle dem som måtte leser dette:

 

Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
          
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
          
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
         

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
          
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

 

 

Gud velsigne deg rikt kjære venn <3

 

Salige er de fattige....

 

"Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres."

 

 

Vi blir nødt til å oppleve oss selv som fattige for å søke Kristi rikdommer.

 

I åpenbaringen står det i kap.3.17: Du sier: "Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting." men du vet ikke at nettopp du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken.

 

Dette sa han til mennesker som var blitt lunkne i sin tro, og det er jo nettopp derfor Jesus sier: "Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." (Luk. 18.24-25)

 

For han vet at vi har så lett for å legge vår trygghet i det jordiske, og dermed vil det lett hindre oss i å søke det som er der oppe, og det at vi er fattige i vårt åndelige liv, vil fort komme i annen rekke. For i Mat.6.19-21 står det: "Samle dere ikke skatter på jorden?..for hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være."

 

Hvor ofte har vi ikke merket hvor vanskelig det er å konsentrere oss om å være sammen med Jesus i bønn, fordi våre tanker flagrer hit og dit.

 

Da er vårt hjerte delt og vi kan ikke finne inn i Guds nærhet. For som det står i Jeremia: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av et helt hjerte" (Jer. 29.13-14) 

 

Gud er den samme nå og for evig tid, og hans ord står alltid fast.

 

Vi må ikke la oss villede til å tro at vi kan plukke ut løftene, uten å først gjøre vår del.

 

Og når det er sakt, så er det jo nettopp det som er hans herlige nåde, at han er mektig til å skape i oss det han krever av oss, når vi bare er villige til å ydmyke oss og gi hans ord rett.

 

- Når vi går til Jesus og ber han tilgi vår synd, og gi oss et hjerte som er villig til å la seg rense, så vi blir satt i stand til å tjene ham med et udelt hjerte.

 

Det var derfor Jesus så sørgmodig etter den rettferdige mannen som hadde holdt alle budene, men han var ikke villig til å gi slipp på sin rikdom. Hadde han bare sakt seg villig, og bedt Jesus om hjelp til å slippe det, så hadde han opplevd den store fred som Jesus gir, og som verden ikke forstår.

 

For fred er en del av åndens frukt og vokser i oss etter hvert som vi får lov å slippe vårt liv, og la hans liv vokse i oss. Det er frihet!!

 

I mat.6.22-23 står det videre: "Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt da vil hele ditt hjerte være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt."

 

Dette verset synes jeg det var vanskelig å forstå, men så fant jeg en forklaring i studiebibelen som hjalp meg. Det vil jeg gjengi her: FRISKT (gr.:haplous) kan bety: "ensidig, udelt" i betydningen "udelt hengivenhet" eller "sjenanse". ?verset kan bety enten: den som er selvisk kan egentlig ikke se hvor han går, han er åndelig og moralsk blind, jf. V.19-21, eller: den som har et delt sinn, og er opptatt både av jordisk gods og Gud, mangler klarsyn."

 

Med denne forklaringen forstår vi også bedre det bibelverset som kommer etterpå: "Ingen kan tjene to Herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."

 

Det er kanskje rart at jeg skriver så mye om den materielle rikdommen når det å være fattig i ånden peker på den åndelige fattigdommen, men det er dette Jesus ofte legger vekt på når han snakker om vårt åndelige liv.

 

Men det gjelder jo selvfølgelig alt som måtte komme i veien for ham, og som skaper et delt hjerte i oss.

 

Heldigvis sier Jesus at det som er umulig for mennesker er mulig for Gud!!

 

Når Gud begynner sitt verk med å frigjøre oss så vi kan få se vår fattigdom uten ham, er det ofte en smertefull prosess, og mange rømmer eller forherder seg fordi de ikke har fått åpenbart hva Guds nåde virkelig er. Uten at det er på plass kan vi ikke ta imot sannheten, fordi den da har lett for å fordømme oss, i stedet for å drive oss til Jesus så vi kan oppleve hans store nåde og kjærlighet til oss på tross av, ikke på grunn av.

 

Da er det lett å vende seg til en halv sannhet som at Gud har gjort alt fullbrakt i Jesus???og så tro at vi kan leve som vi vil. Da tar vi imot hans nåde forgjeves og det bærer ingen frukt.

 

Jesus advarer sterkt mot dette i lignelsen om vintreet i Joh. 15.1-8

 

Her sier Jesus at han er vintreet og Gud er vingårdsmannen.

 

Videre sier han: "Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere." - her vil jeg også nevne at i Joh. 13.10 sier Jesus: "også dere er rene men ikke alle."

 

Her sikter Jesus til Judas. Han var jo fortsatt regnet som en Jesu disippel men i hjerte var han delt.

 

Det forteller oss noe alvorlig. At vi kan bære navnet av å være en kristen, men hvis vi lever i skjult synd som vi ikke er villig til å slippe når vi kjenner at ånden peker på det, da er vi ikke lenger i Kristus.

 

For hvis han er treet og vi er greina, så er vi som grein avhengig av å få næring fra stammen. Men hvis da greina på en eller annen måte ikke blir i stand til å ta imot næring så vil den visne. Og nettopp sånn er det hvis vi har synd i vårt liv og ikke omvender oss fra det, da blir det som en propp som hindrer oss i å ta kraft og næring i fra stammen, så slutter vi å bære frukt og vi blir til sist hugget av og kastet på ilden.

 

Dette er åndens helliggjørelse som det står om i Rom. 8.13-14: "For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn."

 

Her har vi lett for å sette lista akkurat så høyt som vi selv kan klare i egen kraft.

 

Og så føler vi oss rettferdige og "rike" fordi vi lever etter vårt kjød og ikke etter ånden.

 

Vi må huske at Guds ånd er en del av den treenige Gud, og at Gud er hellig.

 

Så om vi aldri kjenner at vi har synd i vårt liv, som for eksempel: Hovmod, stolthet, lyst til tom ære, utilgivelighet, pengekjærhet, mangel på kjærlighet, egoisme, urene tanker og ord, sinne, fordømmelse, egenrettferdighet osv.

 

da er det vel en stor fare for at Jesus ville si til oss som han sa til menigheten i Laodikea: "Du sier: "Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting, men du vet ikke at nettopp du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken."

 

Ja rett før det sier han: "Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn."

 

I studiebibelen fant jeg litt forklaring på hva det vil si å være varm, kald eller lunken:

 

"Kald i åndelig betydning er det menneske som i sitt indre er uberørt av innflytelsen fra Guds ord.

 

Det kan også kjennetegne den som etter å ha mistet livet i Gud, er sunket tilbake til det naturlige menneskes nivå og livsførsel.

 

Varm regnes det menneske å være som helhjertet har innviet sin person med ånd, sjel og kropp til Gud.

 

I motsetning til den åndelig kalde har den åndelig lunkne en gang opplevd Guds ords og ånds vekkende og livgivende innflytelse. Men han jager ikke etter fullkommenhet, verken i erkjennelse, (Fil.3.12) eller i sin moralske ferd (2Pet.3.14) men lever i en falsk tilfredshet med seg selv og sin tilstand. (Åp.3.17) i en falsk selvvurdering, i selvbedrag og manglende avhengighetsfølelse i forhold til Gud, (Åp.320)

 

Den lunkne vil ikke fornekte Kristus, men i sin selvrettferdighet lukker han seg ute fra samfunnet med Kristus. (Åp.3.16)

 

Det er nødvendig at den lunkne erkjenner sin kalde tilstand, bekjenner sin usigelige fattigdom og fortapthet, for å kunne motta "gullet glødet i ild" (Åp.3.18), de sanne himmelske verdier."

 

(sitat slutt)

 

Her ser vi altså tydelig hvilken nåde og Guds velsignelse det er at vi får se at vi er fattige i oss selv, for da er vi klar til å ta imot Guds himmelske rikdommer!

 

Og i vår hjelpeløshet vender vi oss til Gud. For når vi er fattige da ber vi, da leter vi, og da banker vi på.

 

 Da er det stor trøst å få ta til seg løftene Jesus gir oss Mat. 7.8: "Den som ber han får, den som leter han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for."

 

Min bønn er at vi ikke må rømme fra Jesus når det blir smertefullt, men vite at dette er hans velsignelse til oss, for det er denne veien vi har å gå for å bli fri og få hans fred.

 

Det er denne veien som åpenbarer hvem Jesus er og hva han har gjort for oss.

 

Da vokser vi i nåde og kjennskap til Jesus Kristus (2 Pet.3.18)

 

Og minner hverandre om det som ble skrevet til Hebreerne: "Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde!...

 





 Skriv gjerne en kommentar om tanker du gjør deg, eller erfaringer du har.....

Sitat fra boka: "Alt er ditt." av Einar Lundby Kap.1

Fant fram ei gammel bok av dr. Einar Lundby. Han skriver så ærlig, enkelt og dypt som bare han kunne gjøre :) Vil dele dette lille stykket med dere her:

 

"La meg få dele et naivt bilde med dere for å belyse dette forhold mellom Guds kraft og de hindringer vi legger i veien for den. Jeg lå en høst på en seter oppe i Gudbrandsdalen. Over setervollen gikk en svær, høyspent elektrisk ledning som skaffer kraft til de svære hedemarksbygder fra Gudbrandsdalen. Men vi på seteren hadde ikke noe lys. Det virket til å begynne med så meningsløst og urettferdig, inntil jeg fikk vite at det ikke var av vrangvilje fra selskapets side at vi ikke hadde noe lys. Tvert imot hadde oppsitterne på seteren ifølge gamle rettigheter i fossen, rett til gratis kraft. Men de ville bare ikke betale det innleggelsen ville koste. De tenkte på alle utgiftene og forpliktelsene som det ville føre med seg. Kanskje var det ikke så sikkert at det ville bli noen fordel ved det osv. og så var det nå mange fordeler ved det gamle også som de nødig ville gi opp, og dermed ble det.

 

Og slik er det med oss mennesker. Fordi det koster oss noe å ta imot et slikt tilbud om himmelens gaver, så kvier vi oss allikevel fordi vi må gi avkall på noen innbilte goder, til tross for at vi mangen gang er overbevist om fordelene ved forandringen. Så blir vi på grunn av den menneskelige treghet og lyst til å gjøre vår egen vilje gående utenfor samfunnet med Gud og Hans gaver til oss.

 

Men det er noe som er nesten likeså galt: Vi har kanskje tatt risikoen og utgiftene med en slik installasjon, og vi har en stund frydet oss over hva vi fikk inn i vårt liv av Guds kraft. Men så er vi så beskjedne at vi begynner å spare på kraften for å sette ned driftsomkostningene til et minimum. De har greid seg med et par lamper før, og da får de også nå greie seg med det aller nødvendigste. Kjenner dere disse mennesker? De ser nok at lyset ga dem ganske andre muligheter når det gjaldt å utnytte sjansene i livet. Men de sparer på skillingen når det gjelder å nyttiggjøre seg enda mer av Guds kraft. Derfor går også en hel del kristne omkring i et slags halvlys som er en hån mot Gud og hans veldige lyshav, det som vi kunne ha for intet om vi bare ville slippe det til.

 

Og for å bli i bildet. Det er jo også en annen form for kraft som heter varme. Om vi bare ville ta imot, skulle vi aldri mangle varme, kjærligheten som kan varme opp vårt eget liv og deres vi møter på vår vei, både dem vi er sammen med til dagelig og dem vi møter tilfeldig.

 

Og så er det til slutt denne kraftformen som gjør arbeidet for oss, den som driver motorer og maskiner for oss, så vi kan få utrettet det mennesker kaller overmenneskelige ting. Og det attpå uten at det koster oss anstrengelse eller tid. Da begynner vi å forstå noen av bildene i Guds ord, for eksempel " at det nytter oss lite om vi står tidelig opp og går sent til sengs, for det samme gir han sin venn i søvne." Det vil ikke si at Gud oppfordrer oss til dovenskap. Han vil bare peke på at hvis vi vil slippe til Hans krefter og la hans lover realiseres i vårt liv og vårt virke, skulle vi få se dette merkelige som heter Guds velsignelse, det som for mange bare er et tåket, teoretisk begrep, mens det for den som vil praktisere det, er en kilde til stadige overraskelser og gleder, slik som det er uttrykt i ordet: "Det er Guds velsignelse som gjør rik, og menneskers møye (strev) legger intet dertil."

 

Hva enten vi tar dette bildet om kraftledningen i direkte eller overført betydning, så viser det i alle fall et veldig faktum. I og med mottagelsen av Jesus Kristus som herre og frelser, har vi i ham alt vi behøver, både for dette liv og det tilkommende. Men også bare i og med at vi er og forblir i ham. "Dersom I blir i meg og mine ord blir i eder, da be om hva I vil og I skal få det," står det. Likeså: "Alt hører eder til, men I hører Kristus til."

 

Vi kommer inn i evige naturlover som er likeså sikre og ubrytelige som de materielle. Vi kan bare ikke få erfart dem før vi går inn for dem og praktiserer dem i vårt liv. Men som sakt: Vi får ikke vertifisert dem før vi er villige til å gå inn på betingelsene - i tro..." 

 

Min første tid med Jesus... <3

 

Ble sittende å mimre litt. Tenke på livet - og livet med Gud. Jeg vokste opp i et hjem som snakket åpent om Jesus - ja ikke bare det, men som også trodde på Jesus! Jeg snakket ofte med Ham om små og store ting. Det var godt. Men noen ting husker jeg jo litt ekstra godt da :) 

Som en kveld jeg bestemte meg for å ta opp et stort, lite problem - nemlig en vorte på pekefingeren! J Jeg la meg under dyna og forklarte så Jesus at denne vorta var fryktelig i veien når jeg skulle skrive på skolen - valgte vel akkurat det eksemplet med omhu da i håp om bedre virkning - men i alle fall så ba jeg Ham fjerne denne i løpet av natta. Jeg la meg til å sove og da jeg våknet neste dag tittet jeg spent på fingen - VORTA VAR BORTE!! Gjett hvem som jublet den morgenen J var ikke vond å få ut av senga da nei! Dette er jo bare en liten ting - men allikevel så stort...

 

Men årene gikk og jeg gled lenger og lenger bort fra Jesus....

 

Husker en gang at jeg fysisk hørte Han rope på meg. Han prøvde å få min oppmerksomhet. Men jeg hadde viklet meg inn i så mye tull at jeg gjorde mitt beste for å fortrenge Ham...

 

Men så kom dagen jeg ikke klarte å leve uten min barndoms gode venn. Jeg sa til Ham: "Versågod her har du meg - men på en betingelse; at DU lærer meg veien jeg skal gå, og ikke noe menneske!" - Hadde blitt så skuffet på mennesker og fått mange dype sår?

 

Han tok meg på ordet, og bare få dager etter dette fikk jeg første leksjon. Jeg var på vei ut til bilen. Skulle være sjåfør for noen venninner. Da sa Jesus - eller kanskje rettere sakt den Hellige Ånd som Jesus sender alle som vil tro på Ham for å veilede dem: "Si, skje din vilje!". Da begynte jeg øyeblikkelig å diskutere. Hadde ikke lyst til å si det - det var skummelt. Men så kom setningen igjen: "Si skje din vilje." Da skjønte jeg at om jeg virkelig skulle leve dette livet med Jesus som sjef så kunne jeg like godt kapitulere med en gang, og jeg sa fort - akkurat som det hjalp - "Skje din vilje da." Da kom freden og det var igjen åpent mellom oss, og han hjalp meg til å i klinkene edru tilstand konfrontere mitt gamle pub liv den kvelden - og jeg sto med glans J. Tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om jeg ikke hadde vært lydig der i forkant for denne prøvelsen. Du skjønner vi kan bare gi Ham makt i våre liv ved å være helt overgitt og lydig!!  

 

Sånn fortsatte det. I helgene kjørte jeg for mine venner som fortsatt drakk og festet. Husker noen små litt gøye episoder fra denne tiden; Satt og ventet på at mine venninner skulle bli ferdig med å stelle seg til lørdagskvelden. Plutselig sier den ene: "Barbro, du er så stille." - "Hysj", sier en annen, "hun ber for oss vet du vel!" J En annen gang satt vi og kjørte, da ei begynte å klage sånn over hodepine. Jeg ba, og plutselig kom det et utbrudd fra baksetet: "Jeg ble plutselig helt kald og nå er verken vekk!!?"

 

Seint ei lørdagsnatt tok jeg opp en haiker. Han skulle til Vigeland. Jeg skjønte fort at denne gutten var veldig full, og da han kom inn i varmen tok det ikke mange sekundene før han sovnet J Jeg sa til Jesus: "La denne gutten huske to ting fra denne turen; varmen i bilen og klistermerke på dashbordet hvor det står: "Gud velsigne deg." - Vel framme dunket jeg i gutten og sa: "Nå kan du våkne." Gutten løftet så vidt på hodet, før han klart og tydelig leste det lille klistermerket på dashbordet: "Gud velsigne deg." Så snublet han uti natta, og jeg satt igjen med både undring og glede på innsiden.

 

Jesus bryr seg om oss - hver eneste en av oss!! Han er ikke så interessert i hva vi kan prestere. Han er mer interessert i å komme til med sin nåde, sin kjærlighet og sin kraft. Og han bøyer seg helt ned der vi befinner oss, for så å komme med det vi trenger der og da. Sånn fører Han oss mot frihet og fred - steg for steg. La oss bare ikke tillate at noe kommer mellom oss, for da stopper denne gode utviklingen opp. Og ikke ta imot fordømmelse av andre mennesker, da er det så lett å miste motet. Jesus er den som både kjenner og ser alt. Bare Han alene vet hva vi kan klare å ikke klare. Og ved sin Hellige Ånd er Han både villig og klar for å lede deg - om du er det...

<3 Barbro.. 

En julegave av store dimensjoner!!


Nå er julepynten ryddet vekk. Litt vemodig er det jo - men godt å få det gjort.

Tankene går til en Far som gav det kjæreste han hadde en gang for lenge siden, for å redde mange mennesker fra fiendens grep. Mennesker han elsket så høyt at Han villig sendte sin egen kjære sønn til jorda for å vise dem hvem Han - Gud - egentlig er, ved å helbrede de syke og sette fri dem som er underkuet av djevelen. Han reiste opp de "minste" i samfunnet - dem som hadde mistet alt håp - og kanskje all selvrespekt - idet Han med stor kjærlighet og uten fordømmelse tilga dem det de hadde rotet seg opp i, og gav dem mot og lyst til å omvende seg og gå en annen vei - en vei ut i frihet og gjenopprettelse, trygghet og fred.

Han visste at hans sønn kom til å møte mye motstand på jorda. Motstand av mennesker som så gjerne ville klare seg selv - det gjorde vondt for deres stolthet når Jesus pekte på dem og sa at det var ikke nok å bare si det rette med munnen - det skulle også leves! - Eller av dem som ville fortsette å leve i mørket - under djevelens herredømme fordi det var så behagelig å ikke måtte ta tak i noe men bare fortsette som det alltid hadde vært - det var tross alt trygt å bare blunde og trekke dyna over hode og tenke; la det skure å gå litt til...

Jesus kom til vår jord for å vise oss Gud, og for å vise oss Hans kjærlighet til sitt skaperverk. Han gikk ikke trett av å gjøre det gode, men fortsatte og fortsatte mens mennesker hånet og hatet Ham. Og til sist gav Han sitt liv frivillig, i lydighet til sin Far og i kjærlighet til oss, for å sette dem som tror på Ham fri fra fiendens grep, og over i sitt rike!

De få disiplene som hadde levd nær Ham her på jorda sørget inderlig da de omsider begynte å forstå at Han skulle forlate dem for å være med sin Far i himmelen.

Men da sa Jesus at de heller skulle glede seg for Han ville ikke forlate dem alene, Han skulle sende dem talsmannen - Den Hellige Ånd. Han skulle fortsette den gjerning som var begynt, og de skulle ikke trenge til at noen lærte dem for Han skulle lære dem alt og minne dem på det Han hadde sakt dem. Og dette skulle gjelde dem, og ALLE dem - altså oss - som kommer til TRO!! 

 

Et herlig eksempel på denne kraften Han har gitt oss ved sin Hellige Ånd er da Jesus utvalgte syttito mennesker som han sendte ut to og to for å forkynne evangeliet. Da kom de glade tilbake, står det, og sa: "Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!"Da sa Han (Jesus) til dem: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.



 

Dette er virkelig en julegave av store dimensjoner!! Det er en gave som aldri blir oppbrukt, som alltid viser nye sider og som alltid gir håp. En gave som forvandler, som gjør alle ting nytt. En gave som gjør de svake sterke, de opprørske lydige og de nedbøyde og knuste blir gjenopprettet og hele.  En gave som til og med har kraft til å komme med kjærlighet der hatet råder. ..og sist men ikke minst et evig liv sammen med Han som er selve kjærligheten..

 

Håper at vi alle i dette året som ligger foran oss ikke gir slipp på denne gode "juleånden" - som gleder seg over å gi og å få - selv om pynten ryddes bort.

For den julegaven vi feirer og som ble gitt oss for over to tusen år siden blir aldri brukt opp - den blir bare mer og mer verdifull jo mer den blir brukt...

 

Mark 16, Luk 10, Joh 3 og 14

 

Gud velsigne hver eneste en av dere <3

 

Nyttårsklem fra Barbro..


 

Da pappa reddet meg :)

 

Som mange vet så er jeg en litt sånn enten eller type :D så da jeg altså først skulle bli trassig og opprørsk i tenårene så gjorde jeg det like godt skikkelig... sukk.. :/ og har jammen fått lidd nok for det i ettertid! Anbefales ikke!!

Men så heldig som jeg er så hadde jeg foreldre som ikke gav seg. Først og fremst ba de!! men de sa også alltid at om jeg var noen plass - uansett hvor og når - så måtte jeg bare ringe så skulle de komme å hente meg - og det gjorde de også mange ganger.

Husker bare den ene ganga pappa kom og hentet meg. Det var vel i fire tiden å morgenen, og jeg hadde prøvd å villede tre fremmede menn som kom med diverse redskaper og skulle gjøre herverk og sloss. Jeg avtalte med en av dem de ville ta, at når vi ser pappa komme så må vi løpe det vi kan. Vi kastet oss inn i bilen og ropte "Kjør" og vi slapp så vidt unna.

Sånn sett så har nok han far reddet meg noen ganger oppover :/

Men som han sier selv; "En natt kommer jeg aldri til å glemme!"

Og det har jeg fått lov av han å dele her.

 

Det skjedde en høstdag i oktober/november.

Han bråvåknet midt på natta av disse ordene: "Odd, du må stå opp og gå til Vigeland!"

Han undret seg i ettertid over at han aldri var i tvil - men stod rett opp, fikk på seg tøyet og kjørte mot Vigeland.

Det regnet som om himmelen var åpen, og det var kaldt.

Han sa det sånn; "Det var som om Jesus satt rett ved siden av meg i bilen."

Da han kom fram, hadde han ingen anelse om hvor han skulle gå. Men da kom "stemmen" igjen, og forklarte akkurat hvor han skulle kjøre. Det var rett fram, over ei bru og så til høyre.

Og der lå jeg på et jorde i en pytt som var 30-40 cm dyp og sov...  

Han fikk meg inn i bilen og hjem.

Er redd du hadde frosset i hjel der ute om du hadde blitt liggende sa han....

Selv husker jeg ikke noe.

"Dette har hatt en voldsom innvirkning på min tro. Jeg har aldri tvilt på Gud etter dette!" Sier han.

 

Evig takknemlig over mine foreldres kjærlighet og tro <3

Barbro

 

Så herlig avslappet det er å bare være "religiøs"....

 

- å bare takke Gud for at Han er god - og så skjer det som skjer...



Men du for ei forandring det blir når du velger å ikke bare "ligge der i strandkanten å duppe."

Når du reiser deg opp og tar ordet på alvor, begynner å kle på deg rustningen, og i bønn kjenne troens styrke reiser seg inni deg og utfordrer deg: "Gir du meg alt?", "stoler du på meg?" ,"er du villig til å legge ned egen forstand, gamle erfaringer og andre menneskers velmente råd, og bare stole på Meg?"...

Da reiser den åndelige motstanden seg overalt!! I din familie, venner, arbeid - ja til og med i din menighet. Da er det fort gjort å bare skyndte oss tilbake til den "behagelige religiøse stillingen - og bare duppe ved strandkanten igjen," mens vi legger ansvaret over på pastoren, predikanten eller andre kristne.  

Husker at jeg som liten hadde hørt snakk om krig. Jeg tenkte at om det ble krig igjen ville jeg gjerne hjelpe til, men så kom frykten for at jeg ikke ville klare å holde på en hemmelighet om jeg ble torturert. Jeg gråt og kjempet veldig med disse tankene, og følte meg både svak og feig.

Nå har det heldigvis ikke blitt noen krig igjen i landet vårt enda, men det pågår en usynlig kamp hver dag som vi alle står i;"for vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.Stå da fast!" står det i Ef.6

Takk Gud for at det ikke er i vår egen kraft eller styrke vi skal stå i denne kampen, men vi skal "bli sterke i Hans veldige kraft."

Det er dette vi er kalt til alle som en! Vi har fått vårt testamente. Vi har fått Hans ord og Hans løfter, men vi må våge å tro det og stå fast ved det om det skal ha noe for seg.

Legg merke til at det står: "Stå da fast!" det er fordi det tilhører oss allerede. Jesus HAR vunnet seieren, idet han avvæpnet makter og myndigheter på korset! Derfor har vi en veldig frimodighet for vi vet at kampen er vunnet og "landet" er vårt. Men hva skjer om vi, hver gang fienden kommer mot oss, går et skritt til siden og sier: "versågod, bare stig på, bare jeg har fred, og har det greit, så får du gjøre hva du vil." Nå sier vi det ikke akkurat sånn, forstå meg rett, men sånn blir det gjerne oppfattet av Satan når vi ikke tar opp kampen og står fast!!!

Vi har virkelig vært rikt velsigna i dette landet vårt - men skal vi som kristne bare stå å se at fienden røver fra oss det ene etter det andre?

Neeeiii!!

La oss oppmuntre hverandre til å stå fast! Først og fremst i troen på at vi er "hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning." (1 Kor.1.30)

-Altså vi har fått Hans visdom og må lære å underordne vår visdom under Hans.

-Ved tro er vi gjort rettferdige i Jesus, så når fienden prøver å anklage oss, og ta fra oss motet så må vi stå fast på vår rettferdighet i Ham. (frelsens hjelm)

-Han er den som gir oss sann helliggjørelse ved å føde oss på ny og gi oss en ny ånd og et nytt hjerte, og så virke i oss til å både ville og å gjøre. (Fil.2) Da blir det ikke et krampaktig forsøk på å forandre oss. Nei, da begynner Gud å forvandle oss litt etter litt. Og midt i denne prosessen er det viktig å huske Paulus ord i Hebr. 10: "Ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne."

-Jesus betalte løsesummen så vi kunne gå fri - derfor er Han vår forløser.

Holder vi fast ved disse sannhetene så kan vi lære å stå fienden i mot, og vi får frimodighet til å tro at alle løftene har fått sitt JA i Jesus Kristus. (1 Kor.1.20)

 

Tar med noen klipp fra Hebr.11:

 

I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain...

 

I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig. Slik berget han sin familie...

 

I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen...

 

I tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, enda så gammel hun var. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast....

 

I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre...

 

I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse...

 

I tro gikk de gjennom Rødehavet...

 

Ved tro ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro...

 

Tro er lydighet og det fører til handling!!

Det kan være en tøff vei å gå - "men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss", sier Paulus i Rom 8.37.  

 

Så til slutt sier jeg med Paulus; "atjeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Klem Barbro                                                                                                                                            

Sitataer del 8..... bl.a av Hannah P. Smith....

Sitat fra bladet Forbederen: "Hvor er vårt fokus rettet når vi ber? Er det rettet mot selve bønnen, mot troen eller mot Herren? Når vi kommer innfor Gud i bønn må vårt fokus være rettet på Ham...... Tro vil si at vi stoler på Gud, og han alene. Guds tro begynner å virke i oss når vi vender oss bort fra egne anstrengelser og fokuserer på hans person og makt. Han taler om det som ikke eksisterer som om det allerede er der. Når han sier: "la det skje" så skjer det. Jesus sa til disipplene at de skulle ha Guds tro. Da han talte til fikentreet brukte han Guds tro og talte med autoritet til treet.

Og du og jeg er kalt til å gjøre det samme...... Du tror at du får når du ber, og i denne overbevisning befaler du fjellet å flytte seg. Du taler til fjellet, og fortsetter å tale til det flytter seg. Gi ikke opp, stå fast i troen og fienden må vike. (mark.11-23-24).

Halleluja! Han må stå fast ved sitt ord for han kan ikke lyve. Så vi kan stå fast på løftene og befale det skje for det er allerede gitt!"

Ukjent: "Vera, en nyomvendt kvinne fra Albania våknet en morgen og hørte inni seg ordet "mirakler, mirakler". Hva betyr det? tenkte hun. Det må vel bety at jeg skal be for syke mennesker. De er jo på sykehuset, så hun gikk dit og forlangte av legen å få be for de syke. Han var litt nølende, men sa likevel omtrent som dette: "Ok, ta denne avdelingen!" og hun ba for hver eneste pasient - og alle ble friske! Hennes bønn i Jesu navn tømte hele avdelingen. Neste morgen sto det en lang kø med syke mennesker utenfor huset hennes og ventet på forbønn. Den dagen rakk hun å be for 83 stk - og alle ble friske. Hun var tilstrekkelig barnslig til å tro det Gud befalte henne å gjøre."

Hannah P Smith: "Gud har bestemt larven til å bli sommerfugl. Derfor må larvelivet dø, for at sommerfugllivet kan utfolde seg. Og således er det Guds mening at selvlivet skal dø for at det gudommelige liv kan bli vårt. Larven blir til puppe for at den kan utvikle seg til sommerfugl. Den dør for å kunne leve. Det samme må vi gjøre. Derfor må vi gå med på å være avdød fra oss selv, for at vi kan være oppreist til et liv i Gud alene. Derfor må vi også lære å kjenne gleden i Herren, og ikke i oss selv - gleden over hva Han er i seg selv, og ikke over Hans gaver. Dette lærer vi bare hvis vi går med på å miste alt, så vi er villige til å stå alene, uten venner, berøvet all jordisk støtte, uten noen som helst indre eller ytre trøst - bare vi har Gud."

Hannah P Smith: "Kristus er like virkelig i alle troende før de vet om det og lever etter det, som etterpå. Men kraften åpenbares først når den troende bevisst gir slipp på sitt eget liv og tar imot Kristi liv isteden."

"Når overgivelsen har funnet sted, så gjelder det for oss å bli i Jesus og ikke ta fatt på å gjøre det som er vingårdsmannens sak. Vi må være stille og passive hva selvet og dets lyster angår, men mottakelige overfor alt som utgår fra Gud. Vi må være stille og passive i den forstand at vi ikke selv tar initativet, men vi må være mottakelige for alt som utgår fra Gud så Han kan virke i oss og gjennom oss."

"Det er andre bånd som dette troens liv befrir oss for. Hver enkelt av oss er ikke ansvarlig for alt arbeide i hele verden, men bare for sin lille del av det. Mesteren sier ikke: "Gå og gjør alle ting!" Men Han merker av en særskilt sti for hver enkelt av oss og gir oss en særskilt oppgave.... Det er min skyldighet å gjøre det jeg er kalt til, og ikke mer."

"For å vokse i nåden må man først være plantet i nåden. Men da kommer det også fart og utvikling i det åndelige liv. For nådens jordbunn er serdeles fruktbar. Alle planter som vokser der, blir passet av den gudommelige vingårdsmann, de varmes av rettferdighetens sol og vannes av himmelens dugg. Og nåden vil ikke bare si Guds uforskyldte velbehag. Men det er hans vidunderlige, grenseløse kjærlighet som blir utøst over oss på utallelige måter, uten mål og forbehold, ikke etter hva vi har fortjent, men ut ifra hans elskende hjertes ufattelige bunnløse dyp. Om et menneskehjerte kan være ømt og medfølende, overbærende og beredt til å lide og ofre for andre, så er Guds hjerte det uendelig mange ganger mer...... For å kunne vokse i nåden må vi altså plantes i selve hjertet av denne gudommelige kjærlighet. Vi må glede oss i den, vokse i forståelsen av den dag for dag og betro alt til dens omsorg. Det er ikke plass til noen selvvirksomhet og bekymring her, men vi stoler på Ham alene.."

"Tenk på en mor som gir barnet sitt medisin. Den er i flasken, men det er moren som gir den. Og om det er flere flasker, så sørger hun for at barnet får den medisinen som hun mener vil hjelpe. De menneskene som omgir oss kan ofte sammenlignes med slike flasker som inneholder den medisinen vi trenger. Men det er vår fars hånd som rekker oss den. Så det er Ham vi har å gjøre med, ikke menneskene. Derfor skal vi med takk ta imot innholdet av Hans hånd, vi er overbevist om at vår store sjelelege vet hvordan våre åndelige sykdommer skal helbredes. Det kan således være et godt middel mot irritabilitet å være nødt til å leve sammen med en slik "menneskeflaske" som inneholder nervøsitet og som vi derfor stadig må ta hensyn til og bøye oss for. I et slikt tilfelle ville det ikke ville det ikke være riktig å bli sint på flasken, men isdenfor med takknemlighet å si til Gud: "Skje din vilje." Det gjør livet til en stadig takkefest å se vår Fars vilje i alle ting."

"For å gå inn i hvilens og seierens liv er det to skritt vi må ta. Først hel overgivelse, dernest ubetinget tro. Like sikkert som Han kom for å befri deg ifra straff i fremtiden, like sikkert er det at han også kom for å befri deg fra trelldom i nåtiden. Han ble såret for din skyld, og Han kom også for å leve livet ditt for deg. Du kan like lite frigjøre deg fra synden som du kan rettferdigjøre deg selv. Kristus, og Kristus alene må gjøre begge deler for deg. Og i begge deler skal du bare overlate til Ham å gjøre det,og så tro at Han gjør det.... Men fordi vi ikke føler at Gud har tatt oss i sin hånd, kan vi ikke tro at han har gjort det, men Guds orden er alltid: Først kjensgjerningen, så tro, og så følelse. Vi må se det fra Guds side og sette tro foran følelse."

Jan Hagen: "Faktisk så blir ordet nåde brukt første gangen i bibelen når Noa blir en annen person. Nåde er at den høyere bøyer seg ned mot den ringere og gir uforskylt.... Før Gud kan gjøre noe med et menneske - forandre et menneske, så må Gud gi ham nåde! Og da pleier det å bli en forskjell på et menneske når Gud viser sin nåde. Nåden gir: renhet, rettferdighet og hellighet. Den gir rensing i Jesu blod, og den gir seier over synd.... "





 

Guds godhet driver oss til omvendelse.

 

Jeg, som så mange andre er fortvilet over den situasjonen kristen -Norge er i i dag. Den sløvhet, likegyldighet og blindhet som regjerer. Vi er nesten som død fisk som bare flyter med strømmen.

Lenge mente jeg at rett og galt burde forkynnes mye klarere og mer direkte om det skulle bli noen forandring blant oss. Og det er for så vidt sant nok, av og til må det være sånn for å knuse sjølgodhet, og egenrettferdighet og få oss ut av den blindheten dette forårsaker.

Men ofte vil dette bare ha motsatt virkning på oss, for det står at bokstaven alene slår bare i hjel, men Ånden gir liv -liv i overflod!!  2Kor.3 og Joh.10

Etter hvert som jeg har vandret med Jesus, og grunnet og bedt over evangeliets hemmelighet, så har jeg fått et mye videre perspektiv på dette.

Det er Hans godhet som driver oss til omvendelse, står det i Romerne 2!

Men hvordan kan nå det gå til?

Jeg vil prøve å illustrere det ved at vi tenker oss et barn under en urimelig streng oppdragelse.

En oppdragelse med strenge straffer, uten tilgivelse, forståelse, tålmodighet og oppmuntring.

Da vil ofte barna være forknytt, redde og forsakte, og gjøre det de kan for å tilfredsstille sine foreldre. Eller de mister motet og slår andre veien, og bli harde, samvittighetsløse og ulydige.

Disse barna vil ha vanskeligheter med å snakke om sine svakheter og feil, og om sin frykt og smerte fordi de hele tiden føler seg fordømt og utilstrekkelige. Mens noen kan bli så opptatt av "sine feil og mangler" at de nesten ikke tenker på noe annet. Og når vanskeligheter kommer, ønsker de dem nesten velkommen fordi de tror de ikke fortjener bedre.

Når disse barna vokser opp, vil de ofte fortsette å være like harde overfor sine egne barn. Ofte blir de dømmende og kritiske til alt og alle, for å lindre litt av sin egen smerte og tilkortkommenhet.

Dette barnet er, som du sikkert har forstått, "under loven", og han eller hun er "trellbundet under frykten for staff." 1 Joh.4

Men så om vi får se i Joh.3.16, at Gud elsket oss så høyt - at selv mens vi enda var syndere, (dvs ikke rettferdiggjort av Jesus) valgte Han å sende sin eneste sønn til jorden for å leve et helt rent liv i forfølgelse, fattigdom og prøvelse, for så til sist å frivillig gi sitt liv til soning for vår skyld. Han tok den straffen vi skulle hatt. Derfor har vi også en fred verden aldri kan kjenne eller forstå før de tar imot Jesus og Hans frelse. Joh.14

Men det stopper heldigvis ikke der.

Vi er hermed også satt fri fra syndens konsekvenser, og ved sin Hellige Ånd vil Han gi oss nåde til å reise oss, og å leve et oppreist liv i frihet.

Den hellige Ånd vil virke inni oss så vi får lyst til å gjøre rett - ikke av tvang og frykt for straff, men fordi Han er sannhetens Ånd og viser oss hva som er godt, og hvilken vei vi skal gå.

Ved å våge å følge denne indre stemme så vandrer vi i tro som Abraham gjorde, og hans tro ble regnet ham til rettferdighet.

Når dette ikke bare blir en hode kunnskap, men et hjertes kjennskap, da står det i 1.Joh 4.18 at den fullkomne kjærligheten driver frykten ut!

Når dette skjer blir vi trygge og glade barn og forvandlingen i våre liv kan komme for alvor.

Da får vi nåde til å se oss selv som vi er! Vi blir satt i stand til å ta innover oss det som er vanskelig, og det vi ikke forstår. Vi kan åpne opp og snakke om det som plager oss, for nå er det ikke lenger et åk som ligger så tungt på våre skuldre - nei nå er det håp om forvandling og herlighet!!

Som vi alle vet, for å få en forandring så må man først vite hva som trengs å forandres på, men hvis vi i frykt for nederlag ikke våger å se hva som må forandres - ja så blir det heller ingen framgang! Derfor, når vi har sannhetens Ånd inni oss, må vi fryde oss over Hans tålmodighet med oss, at Han stadig åpenbarer nye svakheter og feil, mens Han også gir kraft, visdom og oppmuntring til å komme ut av det, og gå videre.

Derfor kan vi også si med Paulus at Jesus Kristus er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning!!

 

Så ved å forkynne Jesus Kristus og han korsfestet, vil vi oppleve oss elsket, trygge og fylt med håp, så vi kan åpne opp for himmelsk forvandling.

På denne måten tar Gud bort det harde og forherda steinhjertet, og gir oss et kjøtthjerte så vi virkelig kan leve.

Dette skulle være selve kjernen i all kristen forkynnelse!! For det er i Ham vi lever og er til.

 

Det tok meg mange mange år før dette virkelig begynte å trenge inn hos meg, og stadig ser jeg nye sider.

Før mine øyne ble åpnet så så jeg på denne forkynnelsen som en kjedelig søndagsskolelære som jeg jo allerede kunne - jeg ville heller høre om under og mirakler, om engler og demoner, men i dag vet jeg bedre. Vi kan aldri få nok av denne forkynnelsen; "Jesus Kristus korsfesta", for på dette hviler absolutt ALT det andre! Dette må virkelig på plass før noe som helst annet. Jesus alene er veien, sannheten og livet!

 

Jeg tror det er en rett forkynnelse av Ham, i Ånd og i kraft, som kan forvandle våre menigheter og vårt land igjen!!

Amen.

 

  

Personlig bønn/proklamasjon fra Kolosserne....

 

1 Joh. 5.14-15 "Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om." - med dette ordet i minne fant jeg min personlige bønn i Kolosserne..... :)

                                                            

Fyll meg med kunnskap om din vilje Gud, og all den visdom og innsikt som Ånden gir.

Da kan jeg leve et liv som er Deg verdig, og som helt og fullt er til glede for Deg, så jeg bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Deg.

Kraften fra Din herlighet skal gi meg styrke, så jeg alltid er utholdende og tålmodig.

Takk Far for at du satte meg i stand til å få del i de helliges arv i lyset!

For du har fridd meg ut av mørkets makt og ført meg over i din elskede Sønns rike.

I Ham er jeg kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

For i Ham ville Du la hele din fylde ta bolig...og ved Ham ville Du forsone alt med deg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da Du skapte fred ved hans blod på korset.

Nå har du forsonet meg med deg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod.

Hellig, uten feil og uangripelig vil du føre meg fram for Deg. Jeg må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødig, uten å la meg rive bort av håpet som evangeliet gir.

Far kunngjør for meg hvor rikt og herlig dette mysteriet er: Kristus blant oss, håpet om herligheten!

Far jeg ber: Gi meg nytt mot i hjertet, og la meg vandre i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så jeg kan fatte Ditt mysterium, som er Kristus.

For i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

I Hans kropp bor hele guddomsfylden, og i Ham som er Hodet for alle makter og åndskrefter, har jeg fått denne fylden.

Jeg ble omskåret med Kristi omskjærelse da jeg kledde av meg den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble jeg begravet med Ham, og i den ble jeg også reist opp med Ham, ved troen på Din kraft, Du som reiste Kristus opp fra de døde.

Du gjorde meg levende sammen med Kristus da du tilgav meg alle mine misgjerninger.

Jesus Kristus kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da Han viste seg som seiersherre over dem på korset.

Og ut fra Ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd.

Da vokser den slik Du vil.

Beskytt og bevar meg derfor fra den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen og alt annet som bare tjener til å gjøre kjødet tilfreds, for med Kristus døde jeg bort fra grunnkreftene i verden.

Jeg er reist opp med Kristus, og vil søke det som er der oppe!

Jeg er jo død, og mitt liv er skjult med Kristus i Deg. Men når Kristus, mitt liv, åpenbarer seg, da skal også jeg bli åpenbart i herlighet sammen med Ham.

Jeg har kledd av meg det gamle mennesket og dets gjerninger og iført meg det nye, det som blir fornyet etter min skapers bilde og lærer Deg å kjenne.

Jeg er din utvalgte, helliget og elsket av deg. Hjelp meg derfor å kle meg i inderlig medfølelse og være god, mild, ydmyk og tålmodig, så jeg bærer over med, -og tilgir dem som jeg har noe å bebreide.

Hjelp meg å kle meg i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.

La Kristi fred råde i mitt hjerte, for til det ble vi alle kalt da vi ble en kropp.

Gi meg å gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruke den dyrebare tiden godt.

La alt jeg sier være vennlig, og la det ha salt og kraft, så jeg vet hvordan jeg skal svare den enkelte.

La oss bli stående fullkomne og fullt overbevist om hele Din vilje!!

Amen.

 

Strev etter å komme inn til hvilen...

 

 

Mange kristne lengter etter å komme onn i den hvilen det er snakk om i blant annet Hebr.4 og Salm. 23. Og noen vil jo her med en gang si; at det gjelder når vi kommer til himmelen, og det er jo riktig.

Men, jeg tror også at vi kan komme inn i en hvile mens vi fremdeles er her på jorda, for vårt evighetsliv begynner jo allerede her idet vi blir født på ny, og går fra det jordiske herredømme, med Satan som herre, over til Guds herredømme med Jesus Kristus som herre.

Men at det er kamp mellom disse to rikene er jo ikke vanskelig å merke seg. Ikke bare er det vanskelig å lære seg å tenke som de gjør i det nye Herredømme, men det er også sataniske krefter som vil sloss for å holde oss tilbake fra å se den herligheten som det nye rike innebærer.

Derfor står det i Hebr.4.11 at vi skal ivre etter å komme inn til denne hvilen.

Og i Mat 5.6 står det: Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Mat.5.6

Som vi ser av disse to bibelversene så kommer iver, tørst og hunger forut for hvile og tilfredshet.

For eksempel om vi ikke virkelig tørster og hungrer etter rettferdigheten - det å gjøre Guds vilje og leve til Hans behag, så vil vi heller aldri mettes!!

Hvis vi er fornøyd med å leve etter den "religiøse standard" som gjør så godt man kan, og så er tilfreds med det, da vil vi aldri komme inn i denne hvilen!

Først og fremst fordi vi ved å trekke ned skylappene og tro vi gjør det bra nok, ikke fører oss til den hunger og tørst som er desperat nok til å se og ta imot Jesu mektige gjerning på korset. Da vil ord som: "Fullbrakt", "rettferdiggjørelse", "nåde", "tilgivelse" og "offer", ikke ha noen virkelig betydning for oss. Det vil bare bli noen helt greie, men litt virkelighetsfjerne fraser - en rett lære.

Men om vi helhjertet søker Guds rike og hans rettferdighet først, da møter vi oss selv i døra og ser at uten Hans nåde -og fullbrakte verk på korset, er vi totalt fortapt!

Da begynner disse ordene å få den rette betydning for oss. På denne måten settes vi istand til å ta imot evangeliet, og finne nåde til hjelp i rette tid så vi kan gå Guds vei og ikke den onde vei.

Forvirring, ufred og frykt er som oftest for en kristen følgen av å ville gå sin egen vei og ikke Guds. Derfor sier Paulus at vi ikke skylder  vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve, for det Ånden vil er liv og fred. Rom.8

Om vi fortsetter å kjempe sammen med ånden, mot vår egen vilje og åndehæren i himmelrommet så vil vi en dag kunne si helhjertet og trygge: "Skje din vilje, ikke min!", for helliggjørelsen fører til at vi lærer Herren å kjenne. Og lærer vi Hans kjærlighet å kjenne, driver det frykten ut. Hebr.12.14 og 1 Joh.4.18

Jeg vet dette som jeg skriver her for jeg har kjent det på kroppen. Det er en vei å gå for å innta det som er rettmessig vårt gjennom Jesus! - og vi blir aldri ferdig utlærd, men la oss fortsette å innta...

Husker for noen år tilbake da jeg sto midt i denne kampen med begge beina. Da viste Herren meg et syn hvor jeg gikk oppover en stri foss. Det var tungt og da jeg så opp sto mennesker i små klynger og pratet og lo og så ut som de ikke hadde en bekymring i verden, mens de fulgte med strømmen nedover. Jeg holdt på å gi opp, men så løftet jeg hodet og fikk se Jesus på toppen, hvor Han sto med åpne armer og ventet på meg, og da jeg fikk tenkt meg litt om så skjønte jeg at det var jo stille vann bak Han....

Guds ord er liv - ikke bare en lære. Det er vekst ikke stagnasjon. Det er alt av nåde - men det er en vekst i nåden!!

 

 


Blodspakten av Sten Nilson...

 

Blodspakten.

"Noen utdrag av Sten Nilssons bok: Den røde tråd, blodspakten.

En blodspakt er den mest forpliktende forening mellom to mennesker, og som mennesker kjenner til utenom den kristne troen. En slik pakt kan ikke oppheves. De som inngår en slik pakt må love å  gi sitt liv, sin beskyttelse og sin lojalitet for alltid - til døden skiller dem ad.

Det Hebraiske folk hadde et spesielt ritual ved inngåelsen av en blodspakt. Den hadde ni faser:

1. Bytte kappe. Kappen symboliserte selve personen. Gjennom denne handling sa man med andre ord: Jeg stiller mitt liv og min eiendom til din disposisjon.

2. Bytte belte. På den tiden var ikke belte bare noe man holdt buksene oppe med, men man brukte det til å henge våpen på det; kniv, bue, piler og sverd. Symbolsk sett gav man hverandre det som representerte styrke og muligheten til å beskytte hverandre. Det var det samme som å si: Den som angriper deg, angriper meg. Jeg kjemper med deg. Jeg skal hjelpe deg og beskytte deg med alt som står i min makt.

3. Dele opp et dyr. Man skar et dyr på langs, slik at det ble to like halvdeler. Disse stykkene la man så med ryggsidene mot hverandre, men med plass imellom til de som skulle inngå pakten. Disse to sto så rygg mot rygg mellom dyrets halvdeler. Etterpå gikk de innimellom de blodige stykkene slik at vandringen beskrev evighetssymbolet (8), og møttes til slutt på midten ansikt til ansikt. Gjennom denne handlingen demonstrerte de to forskjellige ting: At de hadde dødd bort fra seg selv og gitt opp sine egne rettigheter, og at de hadde begynt en vandring sammen som skulle vare til døden skilte dem ad.

Om en av dem brøt denne pakten kunne Gud gjøre med ham som en av disse delene.

4. Skar en rift i høyre håndflate og tok hverandre i hendene. Mens blodet på denne måten ble blandet svor de hverandre troskap. I det øyeblikk blodet deres ble blandet mente de at deres liv ble ett. - Det gamle selvlivet hadde dødd, og de levde ikke lenger for seg selv.

5. De forandret navn: De forandret/ byttet navn ved å legge til noe av blodsbrorens navn. Dermed ble det også hørbart at de var i pakt med hverandre!

6. Såret leges på en spesiell måte slik at det etterlot seg et arr til mimme om pakten.

7. Skulle uttale de vilkår som for blodspakten i vitners nævær.De sa omtrent følgende til hverandre: Fra og med denne dagen er alle mine eiendeler dine, det gjelder mine penger og min eiendom. Om du skulle trenge noe av det jeg har, behøver du ikke engang be om å få det. Og skulle jeg dø engang så tilhører mine barn deg gjennom adopsjon, og du er ansvarlig for min familie. Alt mitt er ditt og ditt er mitt ? enten det gjelder eiendeler eller gjeld.

8. Paktsmåltidet. Hva de spiste var avhengig av hvilken sosial klasse de tilhørte. Som regel var det brød og vin med en symbolsk betydning, i likhet med den betydning Herrens måltid har for kristne.

De brøt brødet i to og førte det til hverandres munn og sa: Dette symboliserer min kropp, og jeg blir nå en del av deg. Så  serverte de hverandre vin, eller en tilsvarende drikk - i visse tilfeller blandet med dråper av deres eget blod. Denne drikken er symbolet på mitt livs blod. Nå er jeg i deg og du i meg. Vi er som en kropp.

9. Reiste minnesmerke. Det kunne være at de la stener oppå hverandre eller lign.

Fra og med den dagen ble de som hadde inngått en blodspakt med hverandre, kjent for å være venner. I den bibelske tiden brukte man ikke ordet venn så løst og dagligdags som vi gjør i dag. Man ble bare kalt for venner etter å ha sluttet en pakt med blod. I vennskapet inngikk også som vi har forstått, familien, med både fødte og ufødte barn. De var i den samme pakten fordi de var kommet fra paktspartnerens kropp.

I noen kulturer kan barna, når de er blitt ansvarlig for seg selv og har fått kjennskap til pakten, selv velge om de vil forbli i pakten, eller om de vil si den fra seg.

I GT nevnes ordet pakt svært ofte, og det peker som regel på  blodspakten. Vi er ikke alltid i stand til å finne de detaljene som jeg har nevnt her, for på den tiden kjente man så godt til dette, at det ikke var nødvendig å beskrive paktsseremonien i detalj. Men for oss i vår tid er det en hjelp å kjenne til dette urgamle ritualet, og spesielt med tanke på at blodspakter er den røde tråden gjennom alle bibelens bøker.

Gud hadde umiddelbart etter fallet lovet å sende en ny Adam, på en hemmelig måte, og denne skulle vinne rettferdigheten tilbake. For at dette kunne skje måtte Gud få kontakt med jorden på  en lovlig måte. Han måtte finne et menneske som han kunne slutte en pakt med.

Menneskene på jorden hadde rett til å være der. Gud måtte derfor finne en eller annen blant dem som han kunne inngå en pakt med, slik at alt som tilhørte det menneske også skulle tilhøre Gud. Om Gud fikk en sånn rett kunne han på en helt lovlig måte virke på jorden. Som paktspartner var han forpliktet til å være det menneskets personlige Gud. Han skulle kunne si: Jeg skal være din Gud, og du skal være min tjener. Vi har jo sett at paktstanken var levende på jorda. Menneskene skar blodspakt med hverandre, noe som innebar at de delte både eiendeler og gjeld, og lovte hverandre ubrutt troskap inntil døden.

Gud søkte etter en slik samarbeidspartner - et pålitelig menneske som var villig til å inngå en pakt med ham. Vi må forstå at jorda er en "menneskekolloni". Den er ikke en plass for Gud. Jorda er formet, skapt og satt i stand for mennesker. Du må være et menneske for å ha autoritet her. Det som Gud altså hadde til hensikt, var å inngå en blodspakt med et menneske, slik at han gjennom det på en lovlig måte kunne få samme rettigheter som enhver lovlig medborger på planeten jorden. (Joh.5.27)

Med den bakgrunn vi nå har, kan vi bedre forstå det som skjedde i Abrams møte med Herren.

Abram forsto at Gud talte paktsspråket. Han visste hva det gjaldt, og det var meget alvorlig.

Abram visste at en blodspakt var den helligste, mest intime og den mest forpliktende av alle pakter. Denne kunne ikke brytes. Derfor visste Abram at Gud måtte gjøre det han hadde lovet. Det kunne han stole på, og han visste også hva det innebar for han selv. Han hadde fått makt med Gud! Han kunne framsette krav hos den høyeste!!

(1 Mos. 15.17) -Hva var dette? Jesus Kristus hadde inntatt Abrams plass.

Tegnet på pakten med Abram var omskjærelsen.

Abraham og Gud hadde nå en pakt med hverandre. Det var en bindende pakt forseglet med blod. Gud hadde nå lovlig rett til å  plassere en ny Adam på jorda, for som paktspartner med Abraham eide han de samme rettigheter som Abraham hadde! Derfor kunne han bruke Abrahams ætt til å gjøre i stand en kropp til den andre Adam....."

Denne boka har virkelig gitt meg åpenbaring om Jesu verk på korset, og jeg anbefaler den på det varmeste ;)

 

 

Hvis saltet mister sin kraft....

 

Sannheten setter fri heter det, men hva gjør vi - setter vi fri? Ved at vi er i Kristus og Han i oss så vil vi kunne være med å sette mennesker fri bare med å være den vi er - fordi Jesus ER sannheten.

 

Det hjertet er fylt av flyter munnen over av - så hva er vårt hjerte virkelig fylt av?

 

Vi er alle kommet på forskjellig plass i vårt liv med Gud, helt fra vi ble født på ny til vi blir modne - som igjen innebærer å bli som et barn. Altså en vekst som er helt motsatt av det verden ellers regner som vekst. Mens verdens tankegang er å bli sterkest, mektigst, flinkest og smartest mulig, sier Johannes om sin egen vekst: "Han skal vokse og jeg skal avta"...

 

Om vi lar Han vokse mens vi selv avtar vil det føre til frihet for oss selv og andre.

Men om vi er lidenskapelig opptatt (og merk her at jeg sier lidenskapelig opptatt - er selvfølgelig ikke noe galt i verken penger, pynt eller utdannelse i seg selv, bare det er underlagt Herren) av det som er i denne verden binder det oss.

Ta for eksempel pengejag og materialisme, det fører til at mange mennesker vil føle seg mindreverdige om de ikke har så mye å rutte med - eller enda verre; de kan bli smittet og komme inn i dette jaget de også.

Om vi er lidenskapelig opptatt av mote og utseende vil andres komplekser og dårlige selvtillit ofte forsterkes, og det vil bidra til et negativt og egosentrisk fokus som ikke gjør godt for noen.

Og om vi er lidenskapelig opptatt av titler, utdannelse og prestasjoner så vil mennesker ofte sette på seg "masker" for å gi et bedre inntrykk, mens virkeligheten gjerne er en helt annen. Og sånn kan vi fortsette og fortsette?

 

Men, følger vi åndens ledelse med et oppriktig hjerte så blir vi fri, og kan bidra til andres frihet.

 

For vi avslører løgnene etter hvert som vi omvender oss, for da trekkes sløret bort. 2 Kor.3. 16

 

Og vår frihet er at Jesus sa på korset: DET ER FULLBRAKT!! Han tok den straffen vi skulle hatt, for at vi kunne ha fred. Og Hans nåde gjelder ikke bare tilgivelse, men også kraft til å komme ut av synd og ting som binder oss.(1 Kor 1.30) Og sist men ikke minst; Han seiret over Satan og hans demoner og gav oss autoritet over fiendens velde, og det skal ikke skade oss! Jesu seier er vår seier og forbannelsen vi skulle hatt har han gjort til velsignelse!

Men for at vi skal kunne ta imot alt dette sa Jesus at vi skulle ikke være farløse, men Han skulle sende oss Talsmannen - den Hellige Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten, og herliggjøre Kristus. Men om vi ikke lar oss lære av Ånden og våger å gjøre hva ordet forteller oss, så får vi heller ikke oppleve dette gode livet vi har fått.

 

Hvis vi som Hans legeme ikke representerer Kristus på jorda, midt iblant fortvilede mennesker fulle av prestasjonsjag, håpløshet, selvforakt, pengejag, tomhet, depresjon, avhengighet, bitterhet, selvmordstanker osv. osv..

Hvilket håp gir vi da?

 

Om Gud får sin vei, vender han prestasjonsjaget til tilfredshet, håpløshet til håp, selvforakt til egenverdi, pengejag til takknemlighet, tomhet til en fylde av liv, depresjon til glede, avhengighet til frihet, bitterhet til mildhet og varme, selvmordstanker til håp og tro, og der vi tror alt er slutt gir Gud en ny begynnelse.? 

 

Vi som er Hans folk - et annerledes folk, det er vi som er lys og salt! - men om saltet mister sin kraft hva skal det da saltes med?

 

Det er vi som skylder å vise en annerledes vei. Vi som har fått lys. Hvordan skulle noen i mørke klare å gå i rett retning om ikke noen som har lys viser vei?...

(Mat.5)

 

 

Sitater... del 7... av bl.a Emanuel Minos, A J Gordon og D Prince..

 

Emanuel Minos: "Forgjeves taler du om den kristne opplevelse, så lenge du ikke er grepet av Kristus. Forgjeves forsøker du å oppfylle Kristi lov, så lenge kjærligheten ikke har gjort det til en tvingende nødvendighet i ditt hjerte. Forgjeves deltar du i seremonier og samvær, så lenge ditt indre er fremmed for Kristi Ånd. Å være en kristen er å elske Jesus. Frelsen er ikke å forsøke å bli et bedre og hederligere menneske. Det er et overnaturlig inngrep som forvandler din personlighet. Alt dette har sin bakgrunn i nådeverket på korset."

"Den enkelte må derfor få en klar forståelse av hva nåden egentlig er: "For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende, treller av mange forskjellige begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for våre rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn... Tit.3.3-5"

"Det som ikke vår tale kan gjøre, det gjør Ånden. Det som ikke våre ord kan forme, det gjør Gud. Det som ikke våre tanker kan få til, det gjør Jesus med sin gjennomstungne hånd."

 Derek prince: "Omvendelse fører til forfriskelse. Dette prinsippet har alltid virket for Guds folk. Om vi trenger forfriskende tider, settes de igang av tider av omvendelse! Om vi skulle søke forfriskelse fra Gud uten omvendelse, er bortkastet umake! Ap.G. 3.19-21"

"Det Gud anser som styrke, betrakter verden som svakhet. Det Gud anser som visdom, betrakter verden som dårskap. Men husk hva Paulus skrev i sitt første brev til korinterne: For Guds dårskap er visere enn mennekene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene."

 Ukjent:"Enhver som insisterer på å bli lykkelig på den måten han selv har forestilt seg, hvor han har forestilt seg det og sammen med den han har tenkt seg, vil til slutt skape sin egen ulykke. Lykken er noe mer enn oss selv, derfor kan vi ikke legge den inn i planene våre. Vi må legge våre planer under den evige Guds planer, fra Ham kommer all sann lykke."

 A J Gordon om bønn:"Tiden må tas fra noe annet, som kansje kan være viktig nok, men er mindre viktig enn bønn. Offer er jo livets bestandige behov. Noe viktig og kjært må ofres for noe enda viktigere. Man trenger å oppelske i seg en moden dømmekraft, ellers trevles kraften opp i småting."

 

Sannheten?

 

Ofte blir ordet "sannhet" oppfattet som alt det negative og vanskelige i Guds ord. Alt det som dømmer oss og slår ned. Alt som virker uoverkommelig og håpløst.

Men da må vi aldri glemme at sannheten rommer ALT! - summen av Guds ord er "sannheten"!

"Sannheten" arbeider sammen for vår oppreisning og frihet. Den slår ned og den ydmyker så vi blir i stand til å ta imot de rikdommer og velsignelser Herren lengter etter å gi oss. For som det står: Han står den stolte imot, men den ydmyke får nåde. Han er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
og han frelser dem som har en knust ånd. Jak.4 og Sal.34

Den første setningen Jesus sa til sine tilhørere i den kjente bergprekenen var: "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres."

Som vanlig ser vi at Guds visdom langt overgår den visdom som er i denne verden.

Så hvordan motta himmelriket med all den velsignelse det medfører?

Ved å la all Guds sannhet virke i oss. La den bøye oss, og skape i oss det ropet bare en fattig mann kan rope: "Gud vær meg synder nådig!!" Da er han trofast og rettferdig og tilgir oss alle våre synder. 1 Joh. 1

Og hva innebærer det? Jo, riket er vårt!! Når vi har kommet til kort i alt, og funnet ut at det er bare en løsning igjen for oss - at Herren vil se i nåde til oss. Da stoler vi ikke lenger på egen rettferdighet, styrke eller visdom.  Da er det bare en ting tilbake; Hans nåde - vi er blitt fattige i oss selv, og riket er vårt?.

Så la oss ikke være som dem som ikke vil ta imot lyset men elske mørket, fordi  gjerningene er onde. Nei la oss i troen på Jesus Kristus følge sannheten og komme til lyset. Joh.3. Og får da Jesus gjor oss fri, da blir vi virkelig fri!! Joh 8

La oss oppmuntre hverandre på denne smale veien og sammen arbeide så vi kan komme inn i denne herlige hvilen av tro - ikke på oss selv men på Jesus Kristus! Hans verk er nok. Det er FULLBRAKT! Han skal fylle all vår trang i herlighet!!

Amen

   

Kristne - et annerledes folk...

 

Mennesker forventer at de kristne er et annerledes folk. De kan snakke godt til de kristne som er lik dem, fordi de ved det kan legge en demper på deres egen samvittighet, mens de kansje ikke snakker fullt så positivt om de samme menneskene når de ikke er til stede...

Men hva gjør oss annerledes da ?

Jo vi blir født inn i et helt annet rike.  Vi kommer inn i dette riket ved tro - og vi fortsetter å leve i det ved tro!!  I tro på hvem? Jesus Kristus!

Men tror man på et menneske, så tror man også på det vedkommende sier. Det samme gjelder Jesus, hvis vi tror på Ham så tror vi også på alt Hans ord.

Begynner vi å trekke fra eller legge til Hans ord viser det bare vår vantro til Han.

Avogtil opplever vi - eller skal vi si ganske ofte - at kristne liksom lager sine egne regler for rett og galt, alt etter hva man mener er menneskelig overkommelig. Dette er IKKE tro! Dette er vantro på sitt beste, og det skaper kristne som er både selvgode og dømmende i sine holdninger overfor dem som ligger nede og er fulle av sår og bundet på hender og føtter av Satan.

Det var jo til disse Jesus sa: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.  Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse." (Luk.5.)

 La oss se at vi alle trenger legen, og omvende oss, så vi kan bli friske!

Troen på Jesus er en livsforvandling som begynner innenfra og ut ved den Hellige Ånds kraft. Misforstår vi dette og tror vi kan dra oss selv etter håret og forandre oss utenfra og inn ligger vi tynt an.. Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse, sier David i Salm.62.

Så.. i menigheten skal vi elske hverandre, og bekjenne syndene for hverandre så vi kan ha samfunn. (1 Joh) Vi har ingen grunn til å være fornøyd med vår menighet uansett antall medlemmer eller høyt aktivitetsnivå, før hver eneste en er kommet til erkjennelsen av at Jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg. Eller hvert menneske er utfridd fra Satans makt og kjenner seier i sitt liv og i familien. Eller at stadig nye mennesker blir frelst og FØRT til friheten! Vet dette er nesten uoverkommelig mål, men det hjelper oss ihvertfall til å ikke bli som menigheten i Laodikea som sa: "Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting." mens de i virkeligheten var elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Og  videre ga Jesus dem oppskriften på hvordan de skulle komme ut av dette igjen:  "Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull (vanlig bilde på troen) av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. (Åp.3)
Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!

Her vil jeg ta med hva studiebibelen skriver ang de siste setningene:

"Først hører vi Guds strenge lov og så hører vi evangeliets tilbud. Menighetens sanne tilstand er avslørt, synden er åpenbart. Nå kommer det vennlige råd fra menighetens Herre. Han verken befaler eller tvinger dem, Han råder dem til å kjøpe noe de ikke har. Det er bare dem som ser sin nød og slutter å si: "Jeg mangler ingenting", som kjøper. Det er videre bare dem som kjøper "av meg", som vet at Herren alene har disse skatter. Å kjøpe av Ham betyr at man har tro på Ham, og det vil føre til en fullstendig indre forvandling. De skal ikke lenger være lunkne men glødende for Kristus."....

Jesus bryter seg ikke inn, men banker på og så er det opp til oss å lukke opp. Og husk Han kommer aldri med fordømmelse bare med frelse!! Vi er allerede dømt - men når vi innrømmer det og omvender oss så fjerner Jesus vår synd og kler oss i hvite klær. Og når vi tar dette første skritt i tro da vil han ta sløret bort, og vi får se Herrens herlighet som i et speil,  vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd....

 

Guds standard på det gode liv.. del 1

I Joh.1.14 står det om Jesus, at han var full av nåde og sannhet, og disse to ordene hører sammen.

For uten den nåden Gud gav oss gjennom Jesus Kristus - denne ufortjente kjærlighet og barmhjertighet - så kan vi ikke ta imot den Guddommelige sannheten med hjertet.

Men også andre vei, hadde vi ikke sannheten så ville vi jo heller ikke ha bruk for hans nåde og frelse.

Da hadde vi laget våre egne sannheter, og uten Guds lys kan vi ikke se klart. Derfor ville vi da lage våre sannheter ut ifra vårt uklare, eller manglende syn og ingen ville bli fri.(Joh.8.32)

Guds ord er sannhet - men ofte føles det mer som lenker enn som sannhet. Men det er før man har kapitulert og ydmyket seg, og innrømmet at Guds tanker faktisk er høyere enn våre, (Jes.55.9) og at som vår skaper, så vet han best.

Derfor står det i Mat.16 at den som vil berge sitt liv skal miste det, mens den som mister sitt liv for min skyld han skal finne det.

Ofte kan det å lyde Guds ord føles som om man "mister livet," men det er fordi det er en løyn som har fått rom hos oss - og når da sannheten kommer, må vi i tro til Guds ord velge å oppgi løynen, og ta imot sannheten for å bli fri! Det kan ofte føles som å "gå på vannet," men det er dette som virkelig er tro!!

I 1. Joh. Står det mye om lys og mørke, som også er et bilde på løyn og sannhet.

I v.7 står det sånn: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans sønn, renser oss fra all synd.

Men dersom vi vandrer i lyset...

Det er ei herlig setning for den som kjenner Guds nåde! Men for dem som ikke kjenner den ? og som kansje enda sitter igjen med et snev av loviskhet, og som tror de må gjøre noe for frelsen, eller for i det minste å bli elsket av Gud, de klarer ikke å ta inn hele sannheten, for den blir da brutal, dømmende og legger byrde til byrde.

Prøver vi da å gjøre så godt vi kan uten å stole på at Jesus er den som virker fram dette livet i oss, og gir oss både vilje og kraft til å gjøre rett - litt etter litt, da gjør vi det enda verre, og vi står i fare for å enten gi opp og vende oss vekk fra Gud, eller vi blir som fariseere, og holder veldig fast ved ytre lover og regler, mens mangel på kjærlighet og indre urenhet ikke blir tatt så nøye.

Dette er en stor fare for oss alle, fordi det ser så fint ut. Mange av disse "moderne fariseere"er harde både mot seg selv og andre, og siden de ikke har sannhets erkjennelse og lever i lyset, blir mange stolte og dømmende overfor andre.  Det er denne type mennesker som alltid prøvde å felle Jesus - og som han møtte mest motstand fra. Det er ofte disse som sier, som menigheten i Laodikea: "Vi er rike og mangler ingenting." Men det var fordi de var blinde og så ikke at de var ynkelige og fattige. De er stolte og Gud står dem imot. (Jak.4.6) De har et flott ytre, men inni er det bare urenhet og mørke. (Mat.23.27) 

Guds standard på det gode liv.. del 2

 

Fariseeren vil alltid være en fare for oss mennesker, og det er bare Guds nåde at Han i sin kjærlighet er tålmodighet med oss at Han ikke gir oss opp men fortsetter med å jobbe for å få vist oss at det beste er å vandre i hans lys. Da vil vi virkelig få oppleve hans enorme kjærlighet, barmhjertighet, kraft og utfrielse!

?. Ja visst kan det være vondt for kjøttet, men det er fordi det forstår ikke det som hører Guds rike til, derfor må det bøye seg for Guds eget ord!

Så la oss be som David: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tankerSe om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei."(Sal.139.24-25)

Og si som Jeremia: "Omvend meg du, så jeg vender om!For du, Herre, er min Gud."(Jer.31.18)

Jesus sier i Joh.15 at vi kan ingenting gjøre uten ham. Kan det bli mer befriende? Det eneste vi har å gjøre er å holde oss I han. Gi hans ord rett, og omvende oss etter hvert som han viser oss vår synd! - dette handler ikke om ord som fordømmer og slår ihel, dette handler om sannhet som gir liv!!

Det er ved Ånden vi skal drepe kjøttets gjerninger. (Rom.8) Derfor sier Jakob: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere." (Jak.4.8) Her ligger ofte vår "kamp" - å holde oss nær til ham, for gjør vi bare det, så vil alt annet også komme på plass.

 Her gjelder det ikke å krampaktig ta seg i hop - her gjelder det å se på Jesus og søke Ham! - Det er bare i hans kraft, og i hans rustning at vi blir i stand til å bli stående etter å ha overvunnet alt! (Ef.6)

Det er Jesus som er vår frelser og utfrier, og det er bare i Han at vi kan bære frukt som er omvendelsen verdig!

Jesus sier at de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. (Joh.4.23-24)

Det er når vi tør å slippe lyset til, så vi kan se vår sløvhet, egoisme og lyst til det onde, at Guds kjærlighet til oss blir den største og mest verdifulle gave av alt det vi har! Fordi vi, etter å ha blottlagt alt, får se hans grenseløse kjærlighet til oss idet vi ser at vi kan ta av oss våre "skitne klær? og ta på oss Jesu renhet. Alt ufortjent av bare Guds kjærlighet! Det er derfor Jesus sier at han gir oss en fred som ikke verden kan få. Ingenting kan gi oss en sånn fred som det å få oppleve fred med Gud!!!

Jesus sier i Joh. 6: Ingen kan komme til meg, uten at Far som har sendt meg, drar ham... og så i neste vers står det: Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.

Guds standard på det gode liv.. del 3

 

Igjen så ser vi samspillet mellom Gud og Sønnen. Gud er lyset. Han er kjærligheten. Han er rettferdig, og han er Far. Det er fra Ham Guds ord kommer. Derfor når vi leser Guds ord, og gir det rett, da går vi til Jesus. Det er det eneste vi kan gjøre ellers er vi fortapt. Derfor går vi til Ham og bekjenner våre synder og lar oss rense. Men sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Da gjør vi Gud til en løyner og sannheten er ikke i oss (1 Joh.1.8 og3.3)

Men tar vi imot Jesus, og det verket Han har gjort for oss, da kan vi ta imot dette som Paulus skrev til Korinterne: Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

Vi vet alle at Paulus var en mann som levde sitt liv i Lyset. Og her er en liten pekepinne på hvordan et sånn liv arter seg:

Paulus: Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god.  Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. (Rom.7)

Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov,men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene.Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Her kjenner vi oss igjen tror jeg, alle sammen.

Men heldigvis så ender dette ikke bare med et fortvilet spørsmål. For Paulus gir også svaret: Gud være takk VEDJesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Halleluja!!

 

Guds standard på det gode liv.. del 4

 

Med dette klart i minne, er vi klar for å se på hva som er Guds standard for et godt liv:

Ordet salig utrykker ifølge studiebibelen, en form for glede som er ren og tilfreds, fullstendig uavhengig av skiftende forhold omkring en. Derfor har jeg her tatt utgangspunkt i noen skriftsteder hvor dette sterke utrykket blir brukt. Og med dette gi en pekepinne på hva det virkelige gode livet innebærer.

Salig er den som hører på meg, som daglig våker ved mine dører og holder vakt ved mine porter. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.(Ordsp.8.34-35)

Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. (Salm.2.11)

Salige er de som har sin styrke i ham (Salm.84.6)

Salige er alle som venter på ham! (Jes.30.18)

Salige er de som er fattige i sin ånd (Matt.5.3) -dvs i følge studiebibelen: de som er fattige i seg selv, som erkjenner sin avhengighet av Gud

Salige er de som sørger (Matt.5.4) -dvs iflg. st.b. de som sørger over sin synd, ondskapen, lidelsens og dødens makt i verden.

Salige er de ydmyke (Matt.5.5)

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten (Matt.5.6)

Salige er de barmhjertige (Matt.5.7)

Salige er de rene av hjertet (Matt.5.8) -dvs iflg. st.b. de rene av hjertet prøver ikke å tjene Gud og verden samtidig.

Salige er de som skaper fred (Matt.5.9) -dvs iflg.st.b. man er ikke bare fredsommelige, men fredsstiftende.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld (Matt.5.10)

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.(Matt.5.11) -kommentar i st.b.: bakvaskelse og hån vil alle sanne kristne oppleve?.

Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. (Åp.1.3)

Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.(Åp.16.15)- komment. St.b.- tanken er at de troende ikke må være så uforberedt at de ikke er ferdige til oppbrudd på kort varsel.

Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. (Åp.19.9)

Salige er de som vasker sine kapper. (Åp.22.14)- dvs iflg.st.b. en stadig renselse. Forholdene i en uren verden er slik at den som vil holde seg ren fra dette, stadig må leve i den renselse som Kristi blod gir.

Guds standard på det gode liv.. del 5

 

Hvis vi nå tenker på vår hverdag, og vår søken etter det gode liv.

 Hva søker vi? og hvor søker vi?

La meg også ta med at det var lite eller ingenting disiplene sa eller gjorde som fikk Jesus så opprørt som det Peter sier til Jesus da han snakket om sin død: "Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!" Da snudde Jesus seg til ham og sa: "Vik bak meg Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til."(Matt.16.23)

Hvor fort har ikke vi mennesker for å komme med både råd og trøst ut i fra hva vi selv mener eller føler? Hvor farlig dette kan være! Det kan være med å lede mennesker ut av Guds plan!!

Videre sier Jesus i Lukas evangeliet at om noen vil komme etter ham, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge ham.(Luk.9.23) - ifølge studiebibelen betyr det å ta sitt kors opp å si farvel til alle personlige interesser, alle håp og alle ambisjoner.

Og så i Paulus brev til Fillipperne ser vi hva som gjør oss til fiender av korset. Og husk at brevene alltid er skrevet til menigheten.

Fil.3.18-19: "For som jeg ofte har sakt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres Gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.

Altså, litt fritt oversatt, deres Gud, er deres egne lyster. Og det å sette sin ære i sin skam er å sette sin ære i menneskelig kraft, og ikke i Guds kraft. Og bare trakte etter det som er her nede, det synlige.

La oss sette vår ære i Kristus, og søke hans rike først, så skal vi få alt det andre i tilegg!!

Og i ydmykhet og kjærlighet oppfordre hverandre til å gjøre som Jesus sier i Mat.7: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den."

For Jesus sier: "Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! Skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje."

La oss be inderlig om at vi ikke må ligne de falske profeter som leger folket på lettferdig vis, idet de sier: "Fred! Fred! Og det er ingen fred.(Jer.6.14)

I dag kunne vi kanskje si det på denne måten: "Så, så, det er ikke så nøye?.?"

Vi må alltid huske at ofte når vi er i nød, så søker vi den letteste veien ut. Går dette på kompromi med Guds ord, så opplever man ofte forvirring, fordi vår egenvilje er så sterk.

Så begynner vi gjerne å spørre mennesker rundt oss hva de mener, og vil her få forskjellige svar. Noen vil virke trøstende og forståelsesfulle i sine svar, men gir hverken legedom eller setter fri, bare kjøttet blir trøstet, og trøsten varer ikke lenge. Mens andre igjen viser oppriktig omsorg, men trøsten de gir er Guds ord, og Jesu løfte om å bære oss gjennom alle ting. Dette kan kjennes som ett stikk i vårt kjøtt, men tar vi imot det, vil vår ånd fryde seg, og ved å velge denne smale veien, vil vi bli både legt og fri! Og ha vårt navn skrevet i livets bok! (Mat.18.15)

Dette er å være sannheten tro i kjærlighet!!

 

 

Barbro....

 

Jeg bare spør?

På fellesmøtene i Lyngdal i helga hang jeg meg fast i ei setning som ble forkynt: "Vi må gå ut over vår trygghet om det skal bli forandring!" Så nå føler jeg vel at jeg går ut av min for en stakket stund...


Har så mange spørsmål, og jeg undrer meg over så mye i vårt kristen Norge.
Hvis evangeliet er en Guds kraft til frelse, hvorfor blir det da så ofte forventet at en synder nesten skal omvende seg og bli fri fra all synlig synd på trappa før han går inn i kirka? Rom 1.16
-   Er det ikke nettopp i kirka vi skal få den hjelpen vi trenger til å bli fri?

Når det står at vi ikke skal dømme dem som er utenfor men dem som er innenfor - hvorfor gjør vi da akkurat det motsatte?
1 Kor 5.12

Når enhver urettferdighet er synd for Gud, hvorfor graderer vi den da så lett?
Vi blir ivrige på å få slutt på alkoholbruk, narkotika, hor, banning mm men kan ofte godta litt baksnakking, egoisme, pengejag, urent og tomt snakk osv.. 1 Joh 5
-    Dette fører jo bare til en kraftløs og selvgod forsamling som skuler ut og rister på hodet, mens dem utenfor kjenner seg fordømt og dårlig som menneske. Nei er vi trell så er vi trell uansett hvilken synd vi treller under!

Når det står at vi kan ingenting gjøre annet enn å være i Kristus som greina er på vintreet, hvorfor forventer vi da så mye av mennesker? Joh 15


Hvis det står skrevet at det hjertet er fylt av det flyter munnen over av, hvorfor er det så mye annet snakk etter møtene da? Eller når de kristne samles?


Når det står at Gud tukter den Han elsker, hvorfor blir ofte kjærligheten forkynt som god når den ikke bærer tukt i seg? - Er det det som viser om vi elsker våre barn, hvis vi ikke tukter dem når de gjør noe galt eller vi ikke stopper dem når vi ser de går i feil retning? Hebr 12.6


Når det står at den som forbanner Israel selv skal være forbannet, og den som velsigner Israel selv skal være velsignet, hvorfor snakker vi som om det ikke står der? 1 mos.12.3
-    Noen sier det gjelder ikke fordi det står i den gamle pakt, men det er ikke rett for det står i den nye pakt at de som tror blir velsignet sammen med den troende Abraham. Men de som holder seg til lovgjerninger,er under forbannelse.... ergo går det ann å være under forbannelse i vår tid også! Gal.3.9


Når det står at uten helliggjørelse skal ingen se Herren, hvorfor er vi da så redde for å bli dømt, når det jo nettopp er det den Hellige Ånd bruker som et redskap i denne prosessen? Hebr.12.14
-    Om vi bare sluttet å se på alle andre og heller lot dommen virke på oss selv, da skulle snart Kristus bli herliggjort for oss og hallelujasangen ville komme fra hjertet ...

Jeg bare spør?.....

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Januar 2017 » November 2016
Barbro Sandal Nodeland

Barbro Sandal Nodeland

49, Lyngdal

Jeg er ei dame i min beste alder som har gått gjennom forskjellige faser i livet, og funnet ut at det er bare en vei som fører framover og ut i friheten - Jesus! Mitt største ønske er at flest mulig virkelig må få kjenne Ham :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits